(Illustrasjon: Pixabay.com)

Hva har De tatt på dem i dag, da, fru lederkvinne?

KOMMENTAR: Hvorfor blir Åsne Havnelid i 2016 fortsatt presentert som lederkvinnen? Og uten ett eneste spørsmål om jobben hun går inn i?

  • Endret

Foran meg sitter en dame med møkk under neglene, men kun billedlig talt akkurat i dag. Gullringer på fingrene, edelstensøredobber og et stilrent armbåndsur i stål. Burgunderrøde tåspisser som stikker ut fra stilige kilehælssandaler, og en sort, stram dressbukse toppet med en sort, løstsittende bluse med hvite, heklede striper. Det er sommerlig, men samtidig vel innenfor kontorregelement om anstendig kledsel.

Nei, dette sitatet er ikke hentet fra en reportasje i Kvinner og Klær i 1953.

Det er hentet fra åpningsavsnittet i Hamar Arbeiderblads portrettintervju med Åsne Havnelid sist lørdag.

For når hjørnesteinsbedriften på Hamar, Norsk Tipping, får ny administrerende direktør er det visst hvordan hun går kledd, ja, sågar at hun har en «anstendig kledsel», som er det viktigste å rapportere til befolkningen på Hamar.

I saken gjør Havnelid det klart at hun aldri ville stilt opp på en hjemme-hos-reportasje. Ifølge Hamar Arbeiderblad hevder Havnelid å være «mer opptatt av å synliggjøre arbeidsgiveren enn å synliggjøre seg selv».

Avisa kan til og med rapportere om at Havnelids familie ikke blir nevnt i løpet av det timelange intervjuet.

Men hvorfor skulle den egentlig det?

lederkvinnen hoved

Jeg vet ikke hvordan Hamar Arbeiderblad booket intervjuet med Havnelid, eller hvordan hun oppfatter den ferdige saken eller intervjusituasjonen. Men som leser føler jeg meg litt snytt når jeg leser denne saken.

Hvorfor har hun ikke fått et eneste spørsmål om hvordan hun ser for seg lederrollen i Norsk Tipping?

Hvorfor får jeg ikke vite hvilke valg hun vil gjøre for å balansere målet om økt inntjening med målet om ansvarlig spillpolitikk?

Hvorfor har ikke journalisten stilt spørsmålet jeg vil tro mange av hans lesere lurer på; Hva vil skje med arbeidsplassene i Norsk Tipping?

Vil Havnelid omorganisere? Skal bedriften flytte, og i så fall hvor? Hvilke tanker gjør hun seg rundt stortingsmeldingen om pengespillpolitikken, som er varslet kommende høst?

Og hva tenker hun om tippenøkkelen?

Vil fordelingen fortsette å være lik, eller vil hun jobbe for en revidering?

Hun som har bakgrunn fra både idretten og humanitært arbeid, som jo utgjør to av til sammen fire overskuddsformål.

Norsk Tipping er blant de største arbeidsgiverne på Hamar, og ettersom den eneste linken til Hamar i nevnte sak er nettopp Havnelids nye rolle som administrerende direktør i hjørnesteinsbedriften i byen, er det underlig at disse spørsmålene ikke nevnes i portrettintervjuet.

For slike spørsmål fikk hennes forgjenger, Torbjørn Almlid, da det ble kjent at han skulle ta over som tippesjef i 2009.

I rettferdighetens navn har jeg ikke lykkes å finne et skrevet ord fra Hamar Arbeiderblad om Almlids tiltredelse, men i en rekke andre medier fikk Almlid spørsmål om spillpolitikk og omorganisering av Norsk Tipping.

Havnelid blir presentert som lederkvinnen.

Ikke lederen, men lederKVINNEN.

Hvorfor er det sånn at vi fortsatt i 2016 lar oss undre, overraske og nærmest sjokkere over at en kvinne også er en naturlig leder?

Og at det faktum at hun har evnen til å kle seg, og fø en familie, ikke har noen større inngripen i hennes karriere, enn i en mannlige leders?

Kan vi tenke oss at vi fikk en presentasjon av en mannlig leder under tittelen «Ledermannen»?

Og at journalisten åpner portrettintervjuet med en inngående presentasjon av ledermannens bekledning?

Foran meg sitter en mann med møkk under neglene, men kun billedlig talt akkurat i dag. Gullringer på fingrene, edelstensmansjettknapper og et stilrent armbåndsur i stål. Stilige skinnsko matcher en sort, stram dressbukse, toppet med en hvit, løstsittende skjorte med et par knapper kneppet opp i halsen. Det er sommerlig, men samtidig vel innenfor kontorregelement om anstendig kledsel.    

Kan vi tenke oss også at «ledermannen» i vårt tenkte intervju får hevde at han er mest opptatt av jobb, og ikke privatliv, mens journalisten undrer seg så mye over at han ikke snakker om familien sin, at hun finner det for godt å skrive det i saken?

Mitt svar er nei, og det støttes blant annet av Tone Bråten Pedersens masteroppgave i psykologi fra 2009, «Kjønn, ledelse og media».

Hun har gjort funn som viser nettopp at i norsk presse fremstilles mannlige ledere som ledere, mens kvinnelige ledere først og fremst beskrives som kvinner.

- Kvinnelige ledere får oftere omsorgsrelaterte tilleggsspørsmål om familie. I tillegg kommenterer journalistene oftere klærne de har på seg. Menn kan i større grad sitte bak skrivebordet og være sjef og snakke jobb. Hælhøyden er ikke tema.

Det sier Pedersen i et intervju med Dagens Perspektiv.

Jeg er sikker på at Åsne Havnelid er en dyktig leder, og jeg tror hun må ha gode tanker om utviklingen av Norsk Tipping og spillpolitikk, ettersom hun fikk den prestisjefylte stillingen.

I fremtiden håper jeg hun får mulighet til å snakke om sine visjoner for spillselskapet, jeg håper hun blir utfordret på inntjening, omorganisering og ansvarlig spillpolitikk, og jeg håper hun blir en aktiv deltaker i diskusjonen rundt norsk spillpolitikk.

Så kan vi heller overlate til motemagasinene å ta et dypdykk i kleskodeks, enten den er anstendig eller ikke.

Til toppen