OPPSUMMERER: Ingrid N. Jortveit forsøkere å trekke opp lærdom fra årets første PFU-møte.
OPPSUMMERER: Ingrid N. Jortveit forsøkere å trekke opp lærdom fra årets første PFU-møte.

Hva kan vi lære av PFU-sakene som ender med brudd?

KOMMENTAR: PFU-sekretær oppsummerer forrige ukes møte.

KOMMENTAR: Ingrid N. Jortveit, fagmedarbeider i Norsk Presseforbund.
(Teksten er opprinnelig publisert i bloggen på presse.no).

Pressens Faglige Utvalg (PFU) felte fire medier på sitt januar-møte forrige tirsdag. Hvem som ble felt, eller hvilke klagere som fikk medhold, er ikke poenget i denne bloggen, men heller hva som kan læres.

Ingen saker er like hverandre. Sakens alvor, karakter og omfang, den omtaltes rolle, samfunnets interesse og behov for å vite etc.– alt dette spiller inn når PFU gjør sine vurderinger. Derfor kan for eksempel to tilsynelatende like saker få et ulikt utfall etter en vurdering i utvalget.

Men her er innspill til ettertanke på bakgrunn av PFUs siste uttalelser:

Ta hensyn – informasjon til berørte

Når du omtaler dødsulykker, selv om det er lang tid etterpå, tenk på hvilke parter som blir berørt av omtalen. Om du ønsker å lage et intervju eller en reportasje med en overlevende etter en ulykke, så tenk at det er viktig å informere andre nære pårørende slik at de kan være forberedt på publiseringen.

Det krever lite, men kan bety mye for den som har mistet noen. Ikke for at de skal kunne motsette seg saken, men for å informere om at et slikt intervju vil komme.

Spesielt viktig er dette hvis reportasjen har et visst omfang, er planlagt som et oppslag eller skal publiseres på for eksempel julaften.

Utvalget uttalte tirsdag følgende

«Selv om Østlendingen måtte kunne publisere det påklagede intervjuet, mener utvalget at avisen åpenbart skulle forberedt klager og hans familie på at det ville komme en slik publisering. Utvalget legger også vekt på at publiseringen ikke var en hendelsesnyhet, men en publisering som var planlagt som oppslag i forbindelse med en høytid. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, der det fremgår at mediene skal ta hensyn til hvordan omtale av ulykker kan virke på pårørende.»

Og konkluderte med brudd på god presseskikk.

Om å rette opp skikkelig

Når du har skrevet noe feil, og da gjelder det feil av en viss betydning for den den det gjelder, så er det ikke alltid tilstrekkelig å fjerne feilen. Rett opp skikkelig. Feil av et visst alvor, som har påført den det gjelder en viss publiseringsskade, bør rettes opp på en slik at det fremgår klart for publikum hva som var feil og hva som er rettet.

Utvalget uttalte tirsdag

«Artikkelen var i utgangspunktet skarpt personvinklet og ingressen inneholdt feil. At den ble endret, var naturlig nok av en stor betydning for klager. Utvalget mener derfor at avisen også skulle tydeliggjort denne endringen overfor publikum. Etter utvalgets mening er det i dette tilfellet ikke godt nok å bare fjerne påstanden, jfr. Vær Varsom-plakaten punkt 4.13 'Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig'.»

Saken endte med brudd fordi det ikke var tilstrekkelig å bare fjerne feilen.

Om å ta med sentrale fakta

Selv om den som kritiseres i artikkelen, ikke ønsker å svare eller kommentere en sak, bør man likevel opplyse saken tilstrekkelig. Man må ikke unnlate å ta med sentral faktainformasjon man har tilgjengelig, selv om noen nekter å la seg intervjue.

Utvalget uttalte tirsdag:

«Utvalget merker seg at klager har valgt ikke å kommentere problemstillingen i avisen […]. På den annen side har klager, samtidig som han har avslått intervju, gitt omfattende dokumentasjon og synspunkter på mailer til journalisten. Slik sett har klager allikevel bidratt til å opplyse saken, selv om vedkommende ikke ønsket å bli sitert i avisen. [..] Utvalget mener derfor at Varden har handlet i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om å være kritisk i valg av kilder og kontrollere at opplysninger som gis er korrekte.»

Brudd på god presseskikk.

Identifiserende omtale

Når du omtaler en sak av privat karakter og den som er omtalt er lovet anonymitet, må man vurdere nøye hvilke opplysninger som skal være med eller ikke.

Identifisering handler ikke bare om navn og bilde. Et fornavn, en fødselsdato og et postnummer kan være nok til at den omtalte faktisk blir identifisert.

Utvalget mente tirsdag:

«Utvalget finner det sannsynlig at venner og bekjente av fornærmede kunne skjønne hvem som var den berørte i Vennesla Tidendes oppslag. At det i en kommune med 14 000 innbyggere bor mange med identisk fornavn og fødselsdag, er lite sannsynlig.» For utvalget var det også avgjørende at opplysningene ikke var nødvendige for å opplyse saken: «Videre kan utvalget heller ikke se at det er avgjørende for oppslagets samfunnsbetydning at leserne får vite hva den berørte pasienten og brevmottakeren heter til fornavn, samt hvilken fødselsdato og hvilket postnummer det er snakk om. Slik utvalget ser det, burde VT derfor vært mer tilbakeholdne i sin omtale av disse opplysningene. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der mediene anmodes om å vise respekt for menneskers privatliv samt ikke fremheve personlige og private forhold når det er saken uvedkommende.»

Se også: 

  • Opptak av livestream (Web-TV) fra PFUs behandling av fire saker.
  • Her finner du en oversikt over alle uttalelsene som ble avgitt i PFUs januarmøte.
  • Og les mer om pressetikk på Norsk Presseforbund sin hjemmeside, presse.no.
Til toppen