Janne Johannessen i Dagens Næringsliv.
Janne Johannessen i Dagens Næringsliv. (Fredrik Solstad)

#MinMetode

– Hvis du ikke takler at folk blir sure, bør du ikke drive med journalistikk

Janne Johannessen, innholdssjef i Dagens Næringsliv, forteller om sine journalistiske metoder i Medier24s spalte #MinMetode.

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det Dagens Næringslivs innholdssjef Janne Johannessen som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og sitatsjekking.

– Hva er din viktigste egenskap for å sette dagsorden?

– Vilje til å prioritere bort andre ting. Å sette dagsorden krever tid og ressurser, noe mediefolk har stadig mindre av. Da må man si oftere nei til saker som hverken engasjerer, er kritiske, unike eller har wow-faktor.

– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?

– Evnen til å oppsøke og stå i konflikt. Nyhetsjournalistikk med brodd gjør at du møter motstand fra kilder og gjerne må gå ørten runder internt i tillegg. Da er det mer komfortabelt å levere gladsaker. Men hvis du ikke takler at folk blir sure, bør du ikke drive med journalistikk. 

– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– Overdreven selvsikkerhet. Journalistikk er et yrke der man aldri blir utlært, så det er greit å erkjenne at man ikke er verdensmester.

– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?

– Jeg vil slå et slag for mellomdistansejournalistikken. Hverdagsskup som er hardtslående, gjennomarbeidet og velskrevet er for meg en optimal kombo. Og det er fullt mulig uten å skrive veldig langt.

– Hva er din mest utradisjonelle måte å finne gode saker på?

– Nå om dagen lager vi journalistikk i løpende dialog med over 15.000 damer i Facebook-gruppen “DN Kvinner – for deg som er interessert i økonomi og likestilling”. Med utgangspunkt i gruppen har vi blant annet skrevet om kvinner som mister lederposisjoner etter mammaperm. En av dem vi snakket med ble degradert fra å sitte i ledergruppen i et stort selskap til å rydde på lageret. 

– Hva er dine beste triks for å bygge et bredt og relevant kildenettverk?

– Være ryddig og en interessant samtalepartner for kildene. De som ikke liker det du skriver den ene dagen, kan være gode kilder den neste. Som reporter fikk jeg mye ut av å lunsje og drikke øl med folk. Nå synes jeg det er fascinerende å se hvordan man også kan bygge tillit gjennom sosiale medier og hos personer du aldri har møtt. De grunnleggende prinsippene er de samme, dagen derpå mer behagelig.

– Hvordan håndterer du motstand fra kilder som føler seg urettferdig behandlet?

– Lytter og forklarer hvordan vi har jobbet og vurdert. Noen kilder trenger egentlig bare å få ut litt aggresjon, da lønner det seg som regel å motstå fristelsen til å bjeffe tilbake.

– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?

– Som reportasjeleder vil jeg ikke trekke frem én enkelt sak. Men ofte involverer de mest krevende løpene sårbare kilder som risikerer en stor tilleggsbelastning på grunn av vår journalistikk. Eller aktører som strekker seg langt for å sno seg unna legitime spørsmål og undersøkelser.

– Hva er de største misoppfatningene folk har til journalister?

– At journalister er kyniske jævler som bare er opptatt av klikk, ikke fakta. Det er selvsagt ikke nødvendig å oppføre seg som en drittsekk for å være kritisk. De beste journalistene behandler kilder skikkelig og hater å gjøre feil.

– I USA innførte New York Times forbud mot sitatsjekk i 2012. Mener du norske medier bør gjøre det samme? Hvorfor eller hvorfor ikke?

– Nei. Vi får heller være strengere med profesjonelle kilder som misbruker sitatsjekken. I DN er de fleste kildene godt voksne menn, og vi jobber mye med å få frem flere kvinner og unge. For ferske kilder er sitatsjekken viktig for å skape trygghet og tillit. Uten sitatsjekk er jeg redd det blir enda mer mannlig økonom (55) og enda mindre kvinnelig forsker (32) i DN.

Til toppen