f.v.: Noora (Josefine Frida Pettersen),Vilde (Ulrikke Falch), Sana (Iman Meskini), Chris (Ina Svenningsdal) og Eva (Lisa Teige).
f.v.: Noora (Josefine Frida Pettersen),Vilde (Ulrikke Falch), Sana (Iman Meskini), Chris (Ina Svenningsdal) og Eva (Lisa Teige). (Bilde: NRK)

SØNDAGSPOSTEN:

Hvordan ble SKAM den største TV-suksessen på mange år? Noen svar kan vi finne i en fersk masteroppgave

Serien behandler publikum som samfunnsborgere, ikke som konsumenter. Men serien er ikke så revolusjonerende som man skulle tro, mener Ida Karine Elnæs Moe.

Bård Borch Michalsen:

Spaltisten begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiTDet arktiske universitet, Campus Harstad.

Michalsen har gitt ut en rekke bøker, blant dem Komma (2014) og i disse dager kommer Skriv bedre ut på Spartacus forlag.

Ida Karine Elnæs Moe leverte før ferien en masteroppgave i medievitenskap ved NTNU, med TV-serien Skam som én av to TV-serier under lupen (og med Side om side som den andre).

Elnæs Moe har funnet at Skam passer godt til NRKs rolle som allmennkringkaster, institusjonen skal både underholde og opplyse.

Elnæs Moe begrunner dette slik:

Serien består av komplekse karakterer som ikke fremstilles i svart/hvitt, og som lærer i løpet av en sesong. Seerne betrakter ikke hendelsesforløpet passivt, men gjør seg opp egne meninger.

Særlig kommentarfeltet til serien på skam.p3.no viser seernes refleksjoner, ungdommene bruker egne erfaringer til å diskutere det som foregår i serien.

Ida Karine Elnæs Moe.
Ida Karine Elnæs Moe.

«Det skal være en ungdomsserie for og med ungdom, og de skal derfor løse problemene selv. På denne måten kan serien unngå paternalistiske rollemodeller og moralisme», skriver Elnæs Moe.

 

Formen Skam er publisert på, virker revolusjonerende; en nettdramaserie med publisering på nett og med bruk av mange plattformer.

Måten de sosiale medier ble brukt på, bidro også til Skam-suksessen. Karakterene publiserte bilder på Instagram, mens seerne kunne selv delta i historien ved å delta i diskusjoner. 

Den korte tiden mellom produksjon og publisering, ofte bare to uker, løftet også serien. Publikum kunne gi tilbakemeldinger og synspunkter som nesten umiddelbart kunne bli tatt hensyn til.

Skam har skapt entusiasme og engasjement ved en utradisjonell publiseringsmåte og gjennom å respektere målgruppen, men er serien virkelig nyskapende?

Egentlig ikke, konkluderer Elnæs Moe. Hun mener arven fra tradisjonelt fjernsyn er synlig dersom man se nærmere på innholdet og sjangertrekkene; utviklingen bygger videre på og etterligner estetikken til lineært fjernsyn, og endringene skjer saktere enn det som blir antatt:

Lineært fjernsyn er fortsatt aktuelt.

 

Før sommeren møtte skuespiller Iman Meskini NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen.
Før sommeren møtte skuespiller Iman Meskini NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen. Foto: Bendiksby, Terje

Ida Karine Elnæs Moe mener det mest revolusjonerende ved Skam faktisk er den voldsomme populariteten serien oppnådde.

Derfor spår hun at NRK vil bruke erfaringene fra Skam til nye produksjoner.

«Også eldre målgrupper kan være aktuelle for lignende sanntidsformidling», skriver hun.

 

 

 

Til toppen