Raumnes har vært der til vern om bygdenes interesser i over 70 år. Den jobben skal Fred Gjestad videreføre.
Raumnes har vært der til vern om bygdenes interesser i over 70 år. Den jobben skal Fred Gjestad videreføre. (Foto: Gard L. Michalsen)

I 71 år har Raumnes klart seg selv i kampen for bygda. Men nå trenger lokalavisene hjelp utenfra for å henge med digitalt

- Når den digitale utviklingen skjer så fort som vi gjør nå, trenger vi partnere, sier Fred Gjestad.

- Vi har ikke interne utviklingsressurser eller økonomi til å følge med og lage alt selv. Da blir vi avhengig av leverandørene, men de klarer heller ikke å følge med i timen. Derfor tvang det seg fram at vi måtte inn i et partnerskap med noen som har både ressurser og kompetanse, sier Fred Gjestad.

- Slik at vi kan få de produktene som leserne våre krever. De forventer det samme av oss som av Facebook, og da må vi levere enda bedre, fortsetter redaktøren.

 

Landet på Agderposten

Fredag møtes noen hundre deltakere til landsmøte og konferanse i Landslaget for lokalaviser i Bodø. Der er det mange utfordringer, men én er felles for de fleste:

Hvordan sikre produkter, tjenester og teknologi som gjør at den gode journalistikken avisene lager, leses av flere - og helst betalende abonnenter.

For 10 år siden var det lett: Man måtte ha et trykkeri, distributør og et abonnementssystem. I dag handler det om et utall publiseringsløsninger, pålogging, betalingsmodeller, og gjerne også analyseverktøy og kompetanse.

Landets mange konserneide lokalaviser får det de trenger fra oven. Men de uavhengige og lokalt eide mediehusene må se seg rundt etter hjelp.

Da gjerne fra en leverandør som selv er et mediehus. I Norge gjelder det blant annet Hamar Media og Agderposten. Sistnevnte har både store lokalaviser som Hallingdølen, Hordaland og Sunnhordland på kundelista. Og fra i vinter også Raumnes:

- Valget vårt falt på Agderposten. Men de er ikke noen tradisjonell leverandør for oss, de er en partner. Vi deler utviklingskostnader, får tjenester som utvikles for alle - og målet er at vi også skal bidra med noe inn i samarbeidet, sier Fred Gjestad.

- Hvorfor ble det Agderposten for dere?

- De er et mellomstort konsern, som også har rom for oss som er små. Vi kan beholde vår egen identitet, samtidig som vi ikke må utvikle alt selv, sier redaktøren.

 

RAUMNES, fra venstre: Jan Erik Hæhre, Roy Andersen, Marie Korsvoll Evensen, Nina Nøsterud, Tommy Simon Norum, Britt Gulbrandsen, Thomas Frigård, Lisbet Bekkeli Amundsen, Marie Borgen Winbladh, Ole Erik Eier, Ida N. Melien og Fred C. Gjestad. Foto: Gard L. Michalsen

Syklet rundt for å finansiere trykkpressa

De norske lokalavisene som i dag ikke hører hjemme i et konsern kan i stor grad deles i to: Enten familieeide mediehus, eller de har et stort antall lokale aksjonærer. Raumnes tilhører sistnevtne:

I 1946 syklet bygdefolket rundt til bondegårdene i Nes for å finansiere trykkpressa. Visjonen til avisen var «vern om bygdenes interesser».

- Og det er visjonen fortsatt. Vi er en lokalavis for Nes kommune. Alt som skjer utenfor kommunegrensa, er utenriks for oss, sier Fred Gjestad.

I dag er «bygda» kanskje et utvannet begrep; kommunesenteret Årnes framstår som en liten norsk by (dog uten bystatus) og kommunen har vel 21.000 innbyggere. Det er kanskje ikke stedet du tilfeldigvis besøker, men avstanden til Oslo er bare en times tid med tog. 

ABO-ANDA: Administrasjonssjef Ida N. Melien har full kontroll med nye abonnenter - for hver gang noen kjøper et abonnement på nett og blir registrert i systemet, plinger denne anda. En finurlig utvikling fra en «hackathon» i Agderposten. Til høyre redaktør Fred Gjestad. Foto: Gard L. Michalsen

Her kommer Raumnes ut tre dager i uka, til et imponerende stabilt antall abonnenter. I 2006 var opplaget på 5.268. I 2017 var tellende opplag på 5.352. I mellom der var det en topp på 5.470 i 2011, og en bunn igjen på 5.200 i 2015.

Det går altså oppover igjen, og det er vesentlig, understreker redaktør Gjestad:

- Det viktigste vi gjør er selvsagt å styrke journalistikken, med både kritisk og heiende journalistikk. Så har vi tatt skikkelig grep på abonnementssiden. For et år siden begynte vi med rene digitale abonnenter. De utgjør fortsatt en liten andel av totalen, men vi har i dag totalt 400 flere abonnenter enn da vi begynte.

- Nå har vi allerede 50 prosent husstandsdekning, så det er ikke ubegrenset potensiale for vekst. Men det betyr at det er mange som ikke leser oss. Kanskje særlig tilflyttere, som flytter fra storbyen for å kjøpe en enebolig her for 2,5 millioner kroner. De må vi «få inn» i lokalavisen, og da er nok nettavisen viktigst, sier Gjestad.

 

Lave resultatkrav

Stabilitet er samtidig et stikkord for Raumnes. I 2015 gikk Terje Smith av som enleder, etter 23 år i jobben. Forgjengeren satt i hele 41 år (!). Fred Gjestad er bare nummer tre i rekken.

Han er fra og bor i Nes, og jobbet i sin tid for Raumnes. Så gikk ferden til Aftenposten og Dagen, før han tok redaktørjobben for tre år siden.

En jobb som også er daglig leder, med 400 lokale aksjonærer i ryggen. De er forholdsvis enkle å forholde seg til: Resultatkravet er ikke stort, og egenkapitalen i avisa er solid.

I fjor falt omsetningen fra 19,6 millioner (2016) til 19,1 millioner kroner, med et driftsresultat på 6.091 kroner. Og ja, driftsmarginen skulle gjerne vært litt mer enn 0,03 prosent, bekrefter enleder Gjestad:

- Vi skal ikke levere store overskudd, men det er viktig å gå i pluss. Driftsresultat før avskrivninger og engangskostnader var bedre i fjor, understreker han.

  • Se flere tall nederst i saken.
Fred Gjestad, redaktør og daglig leder i Raumnes. Foto: Gard L. Michalsen

Som en mellomstor lokalavis på Østlandet er pressestøtta relativt sett mindre enn for de minste avisene i nord, men 400.000 er likevel av betydning:

- Det betyr at vi ikke går med underskudd, og sikrer oss en halv journaliststilling, sier Gjestad.

For om opplagsinntektene er stabile og øker litt, faller annonseinntektene. Mediehuset gjør nå som mange andre: Henter ny kompetanse for å bli «mediebyrå» for lokale kunder, slik at lokalavisa kan ta rollen som hjelper når kjøpesenteret skal annonsere på Facebook og Google.

Med en fersk stortingspresident Tone Trøen fra Nes, gjør Raumnes også hva de kan for å lobbe mediepolitiske ønsker.

Redaktøren er blant dem som har sansen for innovasjonsstøtten til lokalaviser:

- Men da må ikke søknadsprosessen og vilkårene bli for kompliserte. Vi har ikke en stab som sitter her og bruker tid på å lage søknader. Vi kommer på en god idé, og så prøver vi å gjennomføre den så raskt som mulig, sier Raumnes.

 

 

Øyvind Klausen (i midten), sjefredaktør og direktør i Agderposten. Arkivfoto: Gard L. Michalsen

Snart er 20 aviser kunder av Agderposten, og det kan bli flere: - Det er viktig med volum for å utvikle gode fagmiljøer

Da A-pressen kjøpte Edda Media, overtok det privateide Agderposten avisene Varden og Demokraten. Sammen med en håndfull lokale medier på Sørlandet ble et til et minikonsern med nær 400 millioner kroner i omsetning.

Det betød mange felles systemer, og de siste årene har Agderposten solgt slike tjenester til stadig flere uavhengige mediehus.

- Det gir mindre aviser mulighet til å tre inn i stordriftsfordeler, uten at man mister kontrollen på samme måte som i et konsern. Lokalt kan man konsentrere seg om kjernevirksomhet og annonser, sier sjefredaktør og direktør Øyvind Klausen i Agderposten til Medier24.

Samarbeidet er i stor grad basert på eksisterende programvare, på både papiravis (Saxo), nett (Polopoly), brukerbetaling og kundeservice. Konsernet leverer ogdå digitale tjenester, programmatiske plattformer og big data-systemer.

Og stordriftsfordelene blir stadig større: Seks egne aviser er med, åtte partnere er fullt inne og én til er på vei. Fra aviser som Raumnes til Hallingdølen og Bladet Vesterålen. Ytterligere seks aviser er kunder på noen av tjenestene.

Det betyr noe for omsetninge, men det er ikke det viktigste, mener Klausen:

- Nei, det viktigste er å få volum i tjenestene - for å utvikle gode fagmiljøer. For små virksomheter er det vanskelig å klare seg med én person på hvert område. De dyktigste folkene vil jobbe i miljøer med dynamikk og teamfølelse.

Men Agderposten er ikke nødvendigvis den hellige gral for alle lokalaviser - for de minste vil løsningen trolig bli «for stor, antyder han:

- Vi er nok ikke ute etter de aller minste avisene. Skal du oppnå de stordriftsfordelene vi er ute etter, betyr det i hovedsak like systemer for alle. Fra Agderposten og Varden i 20.000 opplag, til Raumnes på 5000. Avisene under 2.500 blir nok kanskje for små, sier Øyvind Klausen.

  

 

Til toppen