Journaliststudenter kull 1991-93 i Bodø. Fra venstre: Lisbeth Morlandstø (lærer), Gry Eirin Skjelbred, Solveig Ingunn Henriksen, Danny Julio Pellicer, Denis Kamphaug, Edmund Ulsnes, Ylva Maria Tørngren, Per Thorsteinsen, Carina Aa. Kaljord, Hilde Kristin Østmoe, Arild David Trælhaug, Reidun Kjelling Nybø, Berit Bergstrøm, Sjur Sæthre, Axel Teodor Sandberg, Birgit Røe Mathisen, Frank Vidar Gander, Jan Erik Range (lærer), Rigmor Anna Kristiansen, Elin Rønning, Eivin Kantum (lærer) Hege Lamark (lærer) og Nils-Helge Tømmerås (lærer). (Ikke til stede: Silja Arvola og Jan Olav Pedersen).

Journalistutdanninga i Bodø 30 år:

I en tid da redaktørstyrte medier utfordres fra mange hold, er kompetente journalister viktigere enn noen gang

KRONIKK: - Utdanningsinstitusjonene spiller fortsatt en avgjørende rolle. Og kravene til akademisk kompetanse må ikke fortrenge behovene for journalistisk realkunnskap, skriver Reidun Kjelling Nybø.

Denne artikkelen er over to år gammel.

  • REIDUN KJELLING NYBØ, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Tidligere journalist og mellomleder i Avisa Nordland, og på 90-tallet journaliststudent ved daværende Høgskolen i Bodø. 

Kronikken var først publisert hos Avisa Nordland.

I dag markeres 30-årsjubileet til journalistutdanningen i Bodø.

Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

Siden 1987 er 720 studenter uteksaminert fra Nord-Norges eneste utdanning i journalistikk. Den har hatt stor betydning for journalistikken i landsdelen.

Da utdanningen ble etablert ved daværende Høgskolesenteret i Nordland i 1987 var det resultat av en lang prosess, drevet fram av journalister i landsdelen. Det første initiativet kom fra Finnmark Journalistlag alt i 1975.

Fem år seinere leverte et bredt sammensatt utvalg en enstemmig tilråding om å etablere en toårig utdanning i Bodø.

På det tidspunktet hadde bare 13 prosent av de nordnorske journalistene utdanning i journalistikk eller mediefag. Ni av ti journalister i landsdelen var menn.

 

 

Etableringen av utdanningen skjedde i en tid da yrkesbevisstheten blant journalistene var økende, og behovet for økt profesjonalisering var stort. Utdanningen i Bodø ble den tredje journalistutdanningen i landet etter Oslo og Volda.

Fra det aller første kullet på ni studenter er 720 journaliststudenter hittil blitt uteksaminert ved det som nå heter Nord universitet.

En undersøkelse gjort etter at 20 kull var uteksaminert, viste at flertallet av studentene kom fra Nord-Norge og Trøndelag og at over 60 prosent ble værende i yrket etter endt utdanning. Utdanningen har dessuten bidratt til å rette opp noe av skjevheten mellom kjønnene i redaksjonene. Hele veien har det vært en overvekt av kvinnelige studenter ved utdanningen.

Omfattende endringer i struktur, teknologi og mediebruk preger hverdagen i redaksjonene og har fått stor betydning også for journalistutdanningene. Flere år med nedbemanning påvirker naturlig nok søkermassen.

På 90-tallet skulle «alle» bli journalist. Det var lange ventelister og stor rift om studieplassene. De siste årene har søkertallet falt kraftig. Men det er fortsatt stort behov for god journalistikk.

Det er fortsatt behov for noen som kan informere, analysere, kommentere og debattere.

 

Og her spiller utdanningsinstitusjonene en avgjørende rolle.

For på samme måte som redaksjonene løpende må tilpasse seg nye teknologiske muligheter, må utdanningene være fleksible og evne å oppgradere og utvikle tilbudet i tråd med utviklingen.

Det er ingen enkel oppgave. Det er også krevende å finne den rette balansegangen mellom praktisk kompetanse i det håndverket som journalistikk er, kombinert med den nødvendige teoretiske kompetansen.

Selv om utdanningen nå er en del av et universitet, må ikke kravene til akademisk kompetanse fortrenge de åpenbare behovene for journalistisk realkunnskap.

Det er også helt avgjørende at utdanningen får de nødvendige ressursene i form av verktøy, utstyr og lærerkrefter som gjør det mulig å tilpasse seg endrede behov. Det særpreget en praktisk rettet journalistutdanning trenger, må dessuten gjenspeiles i organiseringen og ledelsen av utdanningen innenfor universitetssystemet.

 

Det er grunn til å stille spørsmål ved om dagens organisering ivaretar disse behovene godt nok.

Mye har forandret seg siden 1987, men argumentene for å etablere en journalistutdanning i Nord-Norge står ved lag. Utrederne var framsynte på begynnelsen av 80-tallet:

«Det er naturlig å anta at en journalist/medie-utdanning ved Nordland Distrikthøgskole også vil få en brukbar rekruttering fra landsdelen, og at disse blir her etter endt utdanning», het det den gangen.

Nå vet vi svaret: Journalister utdannet i Bodø begynner oftere å arbeide som journalister, enn de som tar journalistutdanning andre steder i landet. Og svært mange blir også værende i landsdelen.

 

Dette er fortsatt et helt sentralt argument for å bevare en nordnorsk journalistutdanning.

En forutsetning for å lykkes er et tett og godt forhold til de redaksjonelle miljøene i landsdelen. Utdanningen i Bodø har vist vilje til å pleie kontakten med de redaksjonelle miljøene i nord.

I årene framover er det viktig at universitetet, myndighetene og mediebransjen sammen sørger for å gi utdanningen den status og rolle som er nødvendig for at vi fortsatt skal kunne utdanne journalister i Nord-Norge.

I en tid da de redaktørstyrte mediene utfordres fra mange hold er god journalistikk og kompetente journalister viktigere enn noen gang.

For redaksjonene, for demokratiet og for landsdelen vår.

 

Powered by Labrador CMS