Hvordan står det til med språket i norske aviser? Eller «i forhold til språk», som noen ville skrevet det. (Bilde: Berit Roald, NTB Scanpix)

I forhold til tidligere år bruker vi «i forhold til» litt mindre. Men det syndes fortsatt grovt

SØNDAGSPOSTEN: Ja, 2016 ble et forholdsvis godt år. En viral språkbakterie ser ut til å være på retur. Her får du resepten for å bli helt frisk.

Verden er bedre i 2016, skriver Aftenposten, og bedringen er i forhold til tidligere historiske epoker.

Forholdismen er også blant de styggedommer som er i tilbakegang, men dessverre gjelder ikke det omtalen i Norges største avis av forholdene nå og da.

De fleste som leser aviser, kan lese. Mange forhold irriterer ditt lesekyndige publikum. Her er ett: Feil bruk av uttrykket i forhold til.

 

Bård Borch Michalsen:

Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.

I 2016 ble uttrykket satt på trykk 39.701 ganger i norske papiraviser, skal vi tro A-tekst, og før jeg skyter på de skrivende og redigerende (hvis de ennå finnes), må jeg skynde meg å skyte inn:

Det går faktisk bedre!

Vi må tilbake til 2006 for å finne et år da norske papirmedier skrev i forhold til færre ganger enn i 2016. Toppåret var 2012. Retriever beskriver utviklingen slik:

  • 2012: 61.492
  • 2013: 54.812
  • 2014: 45.777
  • 2015: 43.634
  • 2016: 39.701

  

Som skarp leser har du allerede avslørt svakheten i denne bruken av statistikk:

Tallene sier ingenting om uttrykket blir brukt galt eller rett.

Derfor gjør jeg som økonomene: Forutsatt at feilbruken av uttrykket i forhold til er forholdsvis konstant, er det færre forholdsfeil i norske aviser i dag i forhold til tidligere.

 

I forhold til betyr det samme som sammenlignet med. Mange bommer, men heldigvis finnes det unntak. Her er noen tilfeldige eksempler fra øverst på skjermen min da jeg sjekket hos Retriever forleden:

  • NTB: Dette er en liten økning i forhold til året før, da det ble registrert 16.

Pluss i margen til NTB. Språkrøkt virker! 

  • Folkebladet (leder): Den flaue smaken handler snarere om hvor lite bevisste mange synes å være i forhold til hva som skjedde i langstrakte Norge under krigen.

Flaut av Folkebladet. Rett formulering: ...hvor lite bevisste mange er om hva som skjedde under krigen.

  • Aftenposten: I forhold til historiens viktigste måleenheter - fattigdom, krig, vold, trygghet, frihet - er verden totalt sett et mye bedre sted i 2016 enn noen annen historisk fase det er rimelig å sammenligne med.

Galt! Løsning: Med måleenheter som fattigdom, krig, vold, trygghet og frihet er verden totalt sett…

Eller: Etter viktige måleenheter som fattigdom…

Best: Målt etter kriterier som fattigdom…

  • Fædrelandsvennen: Også i forhold til å skape tillit og dialog etter mediehøgskole-saken. Det var to vanskelige saker, men jeg synes vi kom godt i land. 

Fevennen kom ikke veldig godt i land.

Rett: Også når det gjelder å skape tillit og dialog…

Eller: Også med tanke på å skape…

  • Bergens Tidende: Vi jobber med dette. Både med å finne ut hvilke behov det er i forhold til nyetablering, hva som…

Rett: Vi jobber med dette. Både med å finne ut hvilke behov det er for nyetablering, hva som..

  • Nationen: Det er noen små variasjonen i forhold til i fjor.

Bra, Nationen! Sammenlignet med i fjor er det noen små variasjoner.

  • Bergens Tidende: Også i forhold til sikkerheten er det enklere å skyte opp fra vannet.

Beklager, BT. Dette er sløvt. Rett: Også for sikkerheten er det enklere å skyte opp fra vannet.

Det blir enda bedre med verb: Det er også sikrere og enklere å skyte opp fra vannet.

 

Per Egil Hegge har gitt fenomenet et eget navn: forholdisme. Det kan lyde som en diagnose, men heldigvis finnes medisin som virker, og det kan se ut til at noen norske redaksjoner utenfor Bergen har skaffet seg resept. For det er tegn til bedring, viser tallene fra Retriever.

Dersom du får en intens lyst til å skrive i forhold til, skal du umiddelbart gå til Språkrådet med problemet.

Den utmerkete nettsiden til Språkrådet opplyser:

Som regel er det best å bruke en preposisjon (for, i, om, på osv.), «når det gjelder» eller «med tanke på». Noen ganger må du omformulere helt. Det koster litt, men du vil framstå som en bedre skribent eller taler.

 

Språkrådet gir disse eksempler:

  • Feil: Det pågår en debatt i forhold til denne saken. Rett: Det pågår en debatt om denne saken.
  • Feil: Vi har et ansvar i forhold til dette problemet. Rett: Vi har et ansvar for dette problemet.
  • Feil: Temperaturen vil synke ytterligere i forhold til helgen. Rett: Temperaturen vil synke ytterligere i helgen.
  • Feil: Hyttedriften er stengt når reinen er som mest sårbar i forhold til kalvingen. Rett: Hyttedriften er stengt når reinen er som mest sårbar på grunn av kalvingen.
  • Feil: Vi har en økende tendens i forhold til antall anmeldelser. Rett: Vi har flere anmeldelser.
  • Feil: I forhold til fjellvettreglene er det viktig å følge dem. Rett: Det er viktig å følge fjellvettreglene.

Flere forholdsregler finner du her på Sprakradet.no.

 

PS: Antakelig er forholdismen i tilbakegang på trykk i norske medier, men er den fortsatt på fremmarsj muntlig? Jeg frykter det.

Vær på vakt. Fryktelige forhold kan møte deg i det første møtet på jobben mandag formiddag.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)
Til toppen