Trond Giske på stortingets talerstol under behandlingen av mediestøttemeldingen.
Trond Giske på stortingets talerstol under behandlingen av mediestøttemeldingen.

Mediestøttemeldingen:

– I utgangspunktet mener vi at denne meldinga burde vært sendt tilbake

Full diskusjon om Trine Skei Grandes mediestøtteråd da mediestøttemeldingen ble diskutert i Stortinget.

Tirsdag ble mediestøttemeldingen behandlet i Stortinget, og representantene som var til stede i salen debatterte hvordan de ønsker at fremtidens mediepolitikk skal se ut. 

En av de største endringene som ble diskutert under dagens møte var fjerningen av NRK-lisensen og innføringen av en egen NRK-skatt. 

Fra tidligere har det også vært uenighet mellom posisjonen og opposisjonen om etablering av et nytt mediestøtteråd, som skal fordele den direkte mediestøtten i Norge.

Det har også vært uenighet om hvorvidt man skal gå inn for midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift for mediebransjen, og om vridningen av den direkte mediestøtten, hvor regjeringen har foreslått økt støtte til de minste lokalavisene, mens blant annet Arbeiderpartiet og Senterpartiet har tatt til orde for å øke den samlede potten for direkte mediestøtte. 

Se kulturminister Trine Skei Grande oppsummere debatten: 

 

Ville sende hele meldinga tilbake

Mediepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Trond Giske, åpnet debatten litt prematurt, med å peke på at han opprinnelig ønsket å sende hele meldingen tilbake – og kreve en ny melding fra regjeringen. 

– Det er svært skuffende at den fremlagte mediemeldinga bare ser på de små endringene i mediestøtten, heller enn å gå dypere inn i de store trendene. I utgangspunktet mener vi at denne meldinga burde vært sendt tilbake, sa Giske og fortsatte:
 
– Når vi likevel har kommet fram til at det er riktig å behandle meldinga, så er det fordi vi mener det er viktige tiltak for bransjen, sa han og pekte blant annet på omleggingen av NRK-lisensen. 
 

– Gjør ikke mediene mer uavhengige

Regjeringspartiene Høyre, Venstre, KrF og Frp, har stilt seg bak opprettelsen av et nytt mediestøtteråd, som skal fordele den direkte mediestøtten. 

Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen var blant kritikerne av det nye rådet- og pekte på at det hun mener hadde vært viktigst var å øke den totale potten for mediestøtte

– Regjeringen har kommet med en mediemelding hvor de ikke har kommet med mer mediestøtte, kun en omlegging av den støtten vi har i dag, sa hun og fortsatte: 

– De har heller valgt å opprette et nytt mediestøtteråd, som nærmest ingen andre enn medieministeren selv har ønsket seg. I alle fall ikke mediene selv. 

 

Forslaget om et mediestøtteråd fikk også gjennomgå av Giske, som pekte på at Den Norske Opera årlig får om lag 600 millioner kroner i direkte driftsstøtte av staten, mens den samlede summen for direkte mediestøtte ligger på mellom 300 og 400 millioner kroner. 

– Det å flytte politiske beslutninger over til en liten gruppe såkalte eksperter, gjør ikke mediene mer uavhengige, sa han. 

Blant forsvarerne av opprettelsen av rådet var Venstres Grunde Kreken Almeland, som pekte på at intensjonen med å opprette et slikt råd er å skape større armlengdes avstand mellom mediene og politikerne. 

– Det er verdt å spørre seg om politikerne noen ganger har litt korte armer, sa Almeland og fortsatte: 

– Det er her mediestøtterådet skal ha sin funksjon, å hindre at man bryter med prinsippet om armlengdes avstand, avsluttet han. 
 

– NRK privatiseres nok ikke med det første 

Gjennom mediestøttemeldingen vedtas også den nye finansieringsordningen for NRK, hvor man skroter NRK-lisensen, og heller innfører en egen NRK-skatt og finansierer NRK over statsbudsjettet. 

Frps mediepolitiske talsperson Morten Wold pekte på at han er glad for omleggingen av NRKs finansieringsmodell, selv om han og Frp drømmer om en omlegging av hele NRK: 

– Vi mener at ordningen med statsfinansiert TV og radio er avleggs, men vi innser at NRK ikke blir privatisert med det aller første, sa han, med en humoristisk undertone

Han pekte også på at han mener vridningen i pressestøtten, hvor intensjonen er at de minste lokalavisene skal få en større andel av den direkte mediestøtten, er riktig.

– At skattebetalerne skal holde liv i tilnærmede partitalerør, som Dagsavisen og Nationen, er ikke rett, sa han.

 

– Har helt klart ikke lest meldinga

Når det kommer til flere av etterlysningene fra opposisjonen, som strengere tiltak overfor de globale teknologigigantene og hvordan man kan sikre norske mediers konkurransekraft med de store globale aktørene, pekte Skei Grande på at det ikke nødvendigvis er rett å ha med politikk rundt dette i en mediestøttemelding. 

– Tilliten til norske medier, og ytringsfriheten på andre plattformer, må vi ta i en annen debatt, sa Skei Grande avslutningsvis og fortsatte: 

– Å kalle dem medier, og noe som skal inn i en mediestøttemelding, det mener jeg blir feil, sa Skei Grande. 

 

Siste nytt rett til din innboks? Meld deg på vårt nyhetsbrev!

* indicates required
 

 

Til toppen