PERNILLE EIK LUNDE LØVLIE, snart nyutdannet i PR og markedskommunikasjon.
PERNILLE EIK LUNDE LØVLIE, snart nyutdannet i PR og markedskommunikasjon.

Jeg er 40 år, snart ferdig med min andre bachelor - og føler jeg må forklare at jeg bør vurderes på lik linje med en 22-åring

KRONIKK: - Å være 40 år er ikke et synonom for å mangle teknologisk forståelse. Men jeg kjenner meg ikke igjen i alle stillingsannonsene som tilbyr «et ungt, kult og kreativt miljø›, skriver Pernille Løvlie.

  • Endret

PERNILLE EIK LUNDE LØVLIE, student i PR og markedskommunikasjonBI, Oslo. 40 år og snart ferdig med min andre bachelor

Det er få jobber å velge mellom for oss i startgropa av vår karriere. Det er spesielt vanskelig om man har høye ambisjoner.

Som en voksen PR-student er det enda mer utfordrende å nå i gjennom bunken av søknader.

Hvordan forklarer jeg at en 40 år gammel bachelorstudent, snart ferdig utdannet, er mer egnet for en juniorstilling?

Som elleveåring flyttet jeg til San Francisco Ca., jeg bevegde meg alene til London da jeg var 18 år, hvor jeg tok en bachelor i skuespill.

Jeg flyttet ikke tilbake til Norge før jeg hadde fylt 24.

Denne erfaringen har ikke bare bidratt til mitt internasjonale snitt, men det har formet meg til å bli en person som har et unikt perspektiv på livet og samfunnet.

Jeg har blitt en dame som jobber hardt og satser alt.

En typisk 40-åring i kommunikasjonsbransjen har erfaring, og jobber mot lederstillinger.

De få stillingsannonsene som faktisk er rettet mot nyutdannede studenter prøver å forføre oss med et løfte om et ungt miljø.

Et slikt løfte skremmer meg: Det er ikke meg de ser etter, tenker jeg.

Det er mulig at min egen usikkerhet hemmer meg, men jeg får en følelse av at arbeidsgiverne tenker på en helt annen målgruppe når de forfatter sine annonser.

Denne målgruppen inkluderer ikke meg.

Et samfunn i endring

Digitalisering, globalisering, store endringer i mediene og oljebransjen er ting som preger samfunnet, og den økonomiske situasjonen i Norge i dag.

Som PR-studenter blir vi bedt om å følge med på endringene i markedet, men er arbeidsgiverne like bevisste på endringene når de skriver stillingsannonsene?

Nei, kanskje ikke, men det må de bli.

I 2015 ble 283 journalister nedbemannet og det er spådd at nesten like mange kommer til å bli det i løpet av 2016 skrives det i Journalisten 4. januar 2016.

Slike endringer påvirker hele kommunikasjonsbransjen.

PR-folk er avhengige av journalister for spredning av saker, og journalister trer i større grad inn i PR-byråer.

Nedbemanninger og permisjoner påvirker selvsagt ikke bare mediebransjen. I oljebransjen er kuttene drastiske. «27.000 jobber har forsvunnet fra oljebransjen på to år» varslet Aftenposten 4. januar 2016.

Det er ganske sannsynlig at mange av de påvirkede kommer til å omskolere seg, og plutselig har vi mange flere 40 år gamle bachelorstudenter på jobbjakt.

Å være en voksen student er ikke bemerkelsesverdig i seg selv.

Det er mange på min alder og eldre enn meg som har satt seg på skolebenken igjen. Forskjellen mellom dem og meg er at de tar en master mens jeg tar min andre bachelor.

De andre modne studentene har allerede masse erfaring og bygger videre på det de allerede kan. Jeg regner med at de – som meg – får skryt, en klapp på skulderen, og blir fortalt hvor modige de er.

Jeg setter selvsagt pris på slik ros, men allikevel føler jeg meg mer sårbar enn masterstudentene, siden jeg har null erfaring og ingen fartstid i bransjen.

Tullete kriterier

I to og et halvt år har jeg lest stillingsannonser for å kartlegge hva slags jobb jeg kan forvente meg.

Noen ting går igjen i mange av annonsene.

Jeg undres over hvor mange typer hoder jeg skal ha, ja du leste riktig.

Jeg skal ha et kreativt hode, et digitalt hode, et analytisk hode, og ikke minst et hode som brenner for kommunikasjon.

Mens vi er inne på brann, så bør jeg være en ildsjel, med et brennende engasjement, en som er i fyr å flamme for kommunikasjonsfaget.

I det jeg leser gjennom disse egenskapene de ønsker av meg, så kommer jeg til hva de kan tilby.

Og der har du det: Et ungt, kult kreativt miljø.

Det må skje en endring.

Vi må alle tenke nytt for å følge med på forandringene som skjer rundt oss.

Disrupsjon er et ord som ofte blir brukt i markeds- og kommunikasjonsbransjen.

Det betyr å forstyrre eller å stille i uorden.

Jeg mener at jeg er et symbol på disruption blant arbeidssøkere. Jeg er en av flere som kommer til å utfordre hvordan arbeidsgivere tenker når de leter etter ferskt blod.

Livserfaring vs. teknologi

Selvfølgelig har jeg mer livserfaring enn mine 22 år gamle medstudenter. Samtidig er det forventet at de født på 90-tallet har en større forståelse for teknologi enn meg, som kom til verden to tiår tidligere.

Jeg mener at enhver kommunikatør har et ansvar for å holde seg oppdatert. Derfor har jeg lært meg hvordan man analyserer data ved hjelp av verktøy som Google Analytics, hvordan jeg setter opp en Wordpress-side eller legger ut en Facebook-annonse.

Det å være 40 år er ikke et synonym for å ikke ha teknologisk forståelse eller kunnskap om sosiale medier, i hvert fall ikke i mitt tilfelle.

På lik linje med de født på 90-tallet, har vi alle mye å lære.

Jeg vet at jeg har større ambisjoner, er mer målrettet og fokusert enn de fleste av mine medstudenter.

Det krever struktur å sjonglere mann, barn og skole.

Ja, dette er selvskryt.

Jeg har jobbet hardt, jeg er flink og jeg har litt ekstra å by på. Jeg kjenner mange medstudenter som er dyktige, virkelig dyktige.

Noen av dem er også like målrettet som meg.

Våre fremtidige arbeidsgivere må tenke annerledes, de må også tenke på at endringene i samfunnet kommer til å endre profilen til søkerne.

Vi må alle kjempe

For noen er det ikke lett å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Det kreves at vi jobber hardt på skolen, oppnår gode karakterer, engasjerer oss i verv og suger til oss erfaringer.

Etter å ha gjort alt dette, hvorfor må jeg i tillegg forklare at jeg bør vurderes på lik linje som en 22-åring?

Jeg mener absolutt ikke at jeg bør få en fordel over yngre søkere, siden kunnskapsnivået vårt er det samme.

Jeg passer bare ikke inn i de definerte rammene til en junior.

Rammer som lages av folk i en bransje bygd på kreativitet og innsikt. Det er noe som ikke stemmer her.

Til toppen