JON WESSEL-AAS er som advokat ofte i vinden og hardt vær. Nå oppsøker han den selv i Danmark.
JON WESSEL-AAS er som advokat ofte i vinden og hardt vær. Nå oppsøker han den selv i Danmark.

- Jeg tror publikums tillit øker hvis pressen oftere tar selvkritikk, innrømmer feil og beklager

MEDIESOMMER: Jon Wessel-Aas har barfotkontor og danske tilstander i sommerferien. Han leser papiravis kun på dansk, men tror på norsk kvalitetsjournalistikk.

  • NavnJon Wessel-Aas
  • Alder: 48
  • Stilling: Advokat (H), partner i Bing Hodneland advokatselskap

Dette er Medier24s intervjustafett «Mediesommer». Dagens gjest Jon Wessel-Aas ble utfordret av Jan Grønbech

Les alle Mediesommer-pratene her!

Først tre spørsmål til deg:

To fra Grønbech: 

Er norske forbrukere naive med tanke på ytringsfrihet og personvernspørsmål?  

- Både ja og nei, tror jeg. På den ene side er den norske befolkningen relativt sett godt opplyst, i alle fall teoretisk, når det gjelder disse temaene. På den annen side har dagens befolkning vokst opp og levd i et norsk samfunn med politisk stabilitet, der verdien av disse grunnleggende sivile og politiske frihetene ikke er blitt ordentlig utfordret overfor de fleste av oss. Flertallet har i et godt halvt århundre kun opplevd at disse frihetene har vært begrenset overfor «de andre», enten det har vært kommunister, muslimer eller potensielle kriminelle (som jo aldri er en selv).

- Nordmenn har etter min mening en naiv tillit til særlig statens myndigheter med hensyn til innsamling og behandling av personopplysninger og dessuten en ganske lav toleranse overfor holdninger og ytringer som «truer» det bestående. I ytringsfrihetsspørsmål er det betegnende at  det er domstolene, og ikke politikerne, som har opprettholdt og utviklet den ytringsfriheten vi har i dag.

Synes du norske avismedier er grundige og kritiske nok?  Er det stor nok forskjell på Aftenposten og VG kvalitetsmessig? Forskjellen burde jo være enorm.  

- Man kan alltid ønske seg enda mer grundig og kritisk journalistikk, men det koster penger, og det flyter som kjent ikke over av dem i norske, eller andre, redaksjoner om dagen. Likevel produseres det mye god journalistikk i norske medier fremdeles. Jeg er faktisk ikke så sikker på det er mindre av det i dag enn for 20 år siden. Jeg tror bare at det har blitt supplert av mer underholdningsjournalistikk.

- Så lenge det siste bidrar til å finansiere den mer kostbare, kritiske journalistikken, er det uproblematisk. Premissen i spørsmålet om forskjellen på Aftenposten og VG, kjøper jeg ikke helt. Bortsett fra at det er snakk om to selvstendige og uavhengige medier, hvorfor skal det være en kvalitetsmessig forskjell - og hvorfor burde den være «enorm»?

- Etter min mening går ikke forskjellene på kvalitet, men på form - og da bare delvis. Begge aviser bidrar med nødvendig journalistikk - og litt annet.

Ett fra Medier24: 

Du har fulgt norsk presse i mange år, kanskje særlig de sakene hvor vi trår feil. Er norske medier for dårlig til å ta selvkritikk og innrømme feil? 

- På generelt grunnlag tror jeg hverken pressen eller andre bransjer / institusjoner - inkludert min egen; advokatstanden - vil ta skade av å utøve større grad av selvkritikk og, ikke minst, til å innrømme sine feil utad òg. Når det gjelder pressen spesielt, tror jeg at det vil bidra til å øke, snarere enn å svekke, publikums tillit, om den oftere innrømmet og beklaget feil av eget tiltak.

- Mitt inntrykk er også at det skjer i økende grad. Jeg tror at det har en viss sammenheng med at mediebildet har blitt supplert av andre enn de etablerte mediene selv, ved at uavhengige aktører, herunder fagkompetente folk på diverse områder, gjør seg gjeldende - også med mediekritikk - i sosiale medier. Dette har også bidratt til at de etablerte mediene selv har begynt å utøve kritikk mot «sine egne» - noe som jo egentlig er én del av pressens samfunnsoppdrag.

Advokat Wessel-Aas i vinden.
Advokat Wessel-Aas i vinden.

Så ni kjappe sommerspørsmål: 

Hvor og hvordan tilbringes sommeren?

- Min danske kone og jeg kjøpte sommerhus på vestkysten av Jylland for mange år siden. Vi og våre tre barn har tilbragt stort sett alle ferier, også sommerferiene, der de siste 15 årene. Huset ligger midt blant sanddynene på den mest urørte delen av vestkysten.

- Her går vi barbent hele sommeren, med saltvann i håret og lave skuldre. Som gammel brettseiler, har jeg havnet i paradis. Her blåser det godt og ofte. Etter å ha tilbragt utallige timer med opplæring av barna da de var små, er gevinsten at jeg nå har tre solide brettseilere å leke med på vannet. Det er min og vår felles avkobling - vinden styrer dagene våre her.

Hvilken responstid har du på e-post i ferien?

- Som selvstendig næringsdrivende advokat i et partnerskap som driver et advokatkontor i fellesskap og med klienter med løpende saker, er det vanskelig å koble helt fra. Heldigvis er det i den delen av advokatbransjen som jeg beskjeftiger meg med, ganske stille i juli. Jeg sjekker e-post hver morgen og kveld, uansett, og jeg må alltid jobbe noe i feriene. Sånn er det bare.

- På den annen side tilbringer jeg som regel i alle fall fem sommeruker her, fordi jeg - ved hjelp av telefon og nett - kan drive det jeg kaller «barfotkontor».

Hvilke medier bruker du i ferien, og følger du nyhetsbildet like tett som vanlig?

- I ferien bruker jeg stort sett kun nett for å følge nyhetsbildet og verden utenfor. Ellers kjøper vi som regel Weekendavisen (som kun utgis på fredager).

Hvilke store spørsmål bruker du ferien til å grunne over?

- Jeg prøver jo å legge fra meg tanker om jobb og alvor når jeg er sammen med familien i ferien. Men i familien blir ofte ferien en tid for å snakke om andre store spørsmål, som for eksempel hva vi vil med livene våre, noe som selvsagt er særlig aktuelt for barna, som alle er i ferd med å bevege seg inn i den voksne verden og som skal forberede seg på den og gjøre sine valg for fremtiden. Det er spørsmål som man ikke alltid får snakket godt nok om i hverdagen, men de er viktige.

Hvordan skal avisbransjen og journalistikken overleve?

- Her har ikke jeg noen gode svar. Det eneste som er sikkert, er at uavhengig kvalitetsjournalistikk koster penger. En annen ting som er sikkert, er at det norske markedet er relativt lite - det er begrenset med brukere som kan finansiere rent norsk journalistikk.

- Jeg mener jo at vi trenger rent norsk journalistikk som dekker det som skjer i vårt lokale demokrati. Internasjonal presse vil aldri dekke dette på en tilfredsstillende måte. Derfor er jeg tilhenger av en eller annen form for pressestøtte, som kan sikre at vi får slik journalistikk, i tillegg til brukerbetaling som i seg selv neppe vil bidra tilstrekkelig. Det er imidlertid viktig - akkurat som med annen finansiering av journalistikk - at enhver pressestøtteordning innrettes slik at pressens uavhengighet ivaretas.

Er teknologi så viktig som stadig flere skal ha det til?

- Teknologi har alltid vært viktig i moderne samfunn, men i dag er vel det spesielle at noe så essensielt som informasjonsfriheten i praksis har blitt helt avhengig av avansert teknologi: IT. Jeg ser ingen grunn til at alle må lære seg koding av den grunn - selv om det jo hadde vært flott. Men vi, og ikke minst de som kommer etter oss, bør i alle fall lære ikke bare å bruke, men også å forstå hvordan denne teknologien fungerer, på et grunnleggende plan.

- Forstår man ikke det, vil man etterhvert få problemer med å forstå hva som skjer med informasjonen man gir fra seg i slike systemer. Man vil få problemer med å foreta informerte valg både personlig, profesjonelt og politisk, dersom man ikke forstår implikasjonene av den informasjonsteknologien som gjennomsyrer hverdagene våre. Det vil kunne skape en uheldig følelse av avmakt, som hverken er bra for den enkelte eller for samfunnet som helhet.

Ja eller nei til DAB og å stenge FM-nettet?

- Jeg må innrømme at jeg er litt lei av DAB-diskusjonen. Jeg har ikke DAB-radio. Hvis DAB fungerer bedre enn FM-nettet, kjør på, sier jeg.

Når kjøpte du en papiravis sist?

- Siste papiravis jeg kjøpte og leste var forrige utgave av danske Weekendavisen.

Har du brukt Popcorn Time?

- Jeg har ikke brukt Popcorn Time, nei (men jeg kjenner noen som har gjort det:). Filmene er lastet opp ulovlig, og det er som jeg ikke kan bidra til å støtte, uavhengig av om det er ulovlig å bruke tjenesten. Jeg støtter heller opp om eksisterende lovlige tjenester, som Netflix.

  • Og til slutt: Hvem vil du utfordre til å bli neste intervjuobjekt?

- Jeg vil utfordre Stig Eide Siverstsen (som blant annet gründet Nettavisen på 90-tallet, har vært med på det meste i medieutviklingen siden og som nylig var med på å lansere ParrotPlay).

Han kan besvare følgende spørsmål:

1) Hvilke sjanser ble du og dine medgründere levnet da dere startet Nettavisen på 90-tallet?

2) Er norske medier innovative eller er de copy cats?

Til toppen