(Illustrasjonsfoto: incendiarymind via photopin cc)
(Illustrasjonsfoto: incendiarymind via photopin cc)

Kjære journalist, tusen takk! Hilsen en som aldri har lest så mange nyheter som nå

KOMMENTAR: Tusen takk for at du fortsatt er journalist. At du krummer nakken og drar på jobben for å utføre ditt samfunnsoppdrag hver morgen.

  • HANS-PETTER NYGÅRD-HANSEN, kommunikasjonsrådgiver, foredragsholder og blogger. @hpnhansen

Teksten er opprinnelig publisert på HansPetter.info. Du kan også følge HansPetter.info på Facebook.

Jeg synes det er på sin plass å rekke ut en takkende hånd til våre kjære journalister som går på jobben hver dag for å dekke inn- og utland, til tross for at arbeidsplassen deres er et høyst usikkert sted å være om dagen.

«Ryktet om journalistens død er sterkt overdrevet», skrev jeg tidlig i 2014:

– Det er ingen tvil om at mange journalister er under hardt press om dagen. De blir færre, det utdannes færre og det er nesten ingen som etterlyser journalister lenger. Googler du «death of journalism» så er det mange artikler å finne. Hadde jeg vært journalist hadde jeg også vært bekymret. Derimot tror jeg ikke at dagens journalist vil dø, til det er det journalistiske samfunnsoppdraget altfor viktig.

Siden mars 2014 har det ikke blitt enklere å være journalist.

Fallende inntekter, fallende opplag, oppsigelser, betalingsmurer, adblock, content marketing og native advertising, Utfordringene har stått – og står – i kø.

Samtidig har jeg aldri lest så mange nyhetssaker, artikler, historier og kronikker skrevet av våre norske journalister.

Jeg har aldri konsumert så mange nyheter som i dag

I «papirdagene» (les: gamle dager) leste jeg Finansavisen hver dag. På jobben leste jeg av og til Dagens Næringsliv og Aftenposten. Var jeg innom en cafe og hadde tid til overs, svidde jeg av Dagbladet eller VG på fem minutter.

I «digitaldagene» (les: i dag) leser jeg nyheter nesten hele tiden. Og jeg leser nyheter fra hele Norge.

På en god nyhetsdag har jeg vært innom Dagens Næringsliv, Aftenposten, Dagbladet, VG, Journalisten, Kampanje, Medier24, Nordlys, iTromsø, BT, FVN, Aftenbladet, Dagsavisen, TV2, NRK, E24, Nettavisen, EnerWe og NA24 …. for å nevne noen.

I tillegg er jeg innom en rekke blogger og andre internasjonale nettaviser. Fra mobilen vekker meg i seks-tiden, til jeg legger meg 18 timer senere, konsumerer jeg nyheter gjennom hele dagen.

Jeg bruker Google Alert, Nuzzel, Zite, Mention.net og Feedly som primære tjenester som presenterer dagens nyhetsbilde for meg. I tillegg får jeg nyheter fra enkelte nettaviser på epost, men ikke minst finner mange nyhetssaker veien til meg i feeden min på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Også må jeg legge til min økende konsumering av nyheter via podkast. Her er Aftenposten og NRK i en klasse for seg selv, men VGs «Giæver og Joffen» og «Valebrokk og Co» er også et must hver uke.

Det kan ikke være lett å motivere seg til å dra på jobben

Alle disse nyhetene kan jeg konsumere fordi vi har journalister som kommer på jobb hver dag. Og det gjør de uansett hvor mye det blåser på jobben.

Journalistene er ikke upåvirket på noen som helst måte av de utfordringene mediehusene står ovenfor. Det er en kamp hver dag for å tilpasse seg en helt ny (digital) hverdag, hvor mediehusenes forretningsmodell utfordres av ny teknologi, nye aktører og et helt annet inntektsgrunnlag.

Jeg har skrevet mye om norske mediehus. Ikke alt har vært like positivt. Jeg har også ordlagt meg negativt om journalister.

At de må komme seg ned fra sin høye (og ofte nedlatende) stol. At de må akseptere at ordskiftet og makten er distribuert.

Det står jeg for. Samtidig har jeg en dyp respekt og takknemlighet for den viktige og gode jobben journalistene gjør. Og den jobben utfører de samtidig som det er full storm på jobben.

Tøft i år, enda tøffere neste år

Mediehusene har hatt et tøft 2015. Dessverre blir det nok enda tøffere i 2016.

Forretningsmodellen til mange mediehus er ikke lenger bærekraftig i sin nåværende form. Overgangen fra papir til digital er uungåelig. Nedskjæringer, nedleggelser og konsolideringer vil man heller ikke slippe unna, og dette vil nok prege 2016. Underveis krysser jeg fingrene for at de ikke mister fokus på sin viktigste «eiendel» og den viktigste jobben; journalisten og journalistikken.

Så tusen takk til deg, kjære journalist. Tusen takk for at du fortsatt står opp hver morgen. At du krummer nakken din og stikker på jobben for å utføre ditt samfunnsoppdrag. For at du holder meg oppdatert. For at du lærer meg noe nytt, inspirerer, provoserer og beriker min hverdag med dine historier.

Som Hans Geelmuyden alltid avslutter sine bloggposter med; hold fast og hold ut!

Til toppen