Korrespondentlivet ble ikke helt som planlagt. Nå har Silje Kampesæter dratt til Amman for å starte på nytt

- DET ER EN SÅNN tilstedeværelse som er litt vanskelig å forklare. Men som er lett å oppdage

Slik forteller Silje Rønning Kampesæter om tida som Aftenpostens korrespondent i Tyrkia.

Og hvordan hun etter hvert skjønte at noen fulgte med.

På hva hun gjorde, hvor hun gikk, hvem hun møtte.

Det var rart å merke det, men etter hvert ganske lett å bli vant til.

- Spesielt i store folkemengder og sånt. Da merker du det veldig godt. Når du virrer litt rundt, så merker du at de samme menneskene virrer sammen med deg, etter deg.

- Men de ser aldri på deg, uansett hvor mye du stirrer tilbake. Samtidig merker du at de tar bilder av deg, for å følge med.

- Og det var de samme menneskene?

- Etter hvert begynte jeg å kjenne dem igjen, ja. Jeg kjøpte meg faktisk en selfiestang og brukte den for å ta litt bilder. Da så jeg de samme ansiktene, på forskjellige steder i byen.

- Det høres kanskje paranoid ut. Overvåking og sånt. Men etter hvert blir du vant til det. Blant kollegene i Tyrkia, snakker vi om det som om det er helt dagligdags.

MEN OM DET FORMELLE blir enklere i Jordan, så ligger det ingen enkel jobb foran henne. Som utfordringen i å rapportere om og fra Syria.

- Det er klart; å reise dit begynner å bli veldig vanskelig. Og det er ikke lett å vite hvilken informasjon som er sann. Men det er mange dyktige syriske journalister, og andre som reiser til landet, som får ut informasjon. Det er viktig.

- Hva blir den første reportasjen vi ser?

- Vi får se! Nå har vi vært helt i «Tyrkia-tåka». Det blir godt å komme i gang å planlegge. Det er mye papirarbeid som venter.

- Men det jeg selvsagt ser fram til, er å komme i gang med å møte mennesker. Rett og slett. Fortelle historier som det er viktig å få fram.

Og det skal Silje Rønning Kampesæter gjøre i ett og et halvt år til.

Det er i hvert fall planen.

VEL FRAMME: Forrige uke kom Silje vel fram til Jordan, og melder tilbake om et godt opphold så langt.

- De første dagene nå gått med til å finne leilighet og bli kjent i byen. Fem dager inn i oppholdet, kan jeg si at jeg trives veldig godt allerede. Har også vært i kontakt med pressekontoret og fått søkt om pressekort.

- Så langt virker det som en prosess som kommer til å gå greit. Nå mangler bare et dugelig internett og noen små byråkratiske prosesser, så er jeg klar!