Journalist Cornelius Munkvik i Stavanger Aftenblad.
Journalist Cornelius Munkvik i Stavanger Aftenblad. (Jarle Aasland)

#MinMetode

Krimjournalist Cornelius Munkvik om å rapportere fra drapssaker: – Emosjonelt utfordrende

Stavanger Aftenblad-journalist Cornelius Munkvik forteller om sine journalistiske metoder i Medier24s spalte #MinMetode.

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det journalist Cornelius Munkvik i Stavanger Aftenblad som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og sitatsjekking.

– Hva er din viktigste egenskap for å sette dagsorden?

– Vanskelig å peke på én ting her, men om jeg blir tvunget må jeg si jakten på kunnskap. I dette ligger naturligvis god kildepleie og viljen til å være tilgjengelig og påskrudd når den interessante samtalen, e-posten eller meldingen kommer. Det hender jo at slikt kommer etter at du har gått hjem for dagen, og da, om du vil sette dagsorden, nytter det ikke å vente til dagen etter.

– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?

– Høflighet og tålmodighet. Jeg er ikke av den oppfatningen at journalister er uhøflige og utålmodige, men noen ganger takker vi for oss for tidlig. Vi går når vi «har fått vårt». Sitt heller med kilden eller intervjuobjektet en ekstra halvtime. La folk få snakke ferdig og lytt i stedet for å føre samtalen i den retningen du vil. Bygg tillit.

– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– Vanskelig å svare på for en oppskrytt kvalitet er jo en kvalitet det og. Jeg er ikke så begeistret for de mest konfronterende intervjuteknikkene, men noen ganger er de nødvendige.

– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?

– Uten tvil breaking news. Lite kan måle seg med følelsen det er å være først ute med en nyhet det er stor konkurranse om. Innimellom er det spennende å dykke ned i temaer og jobbe med lengre reportasjer. Det hender jeg gjør det og, men jeg har egentlig ikke tid til det.

– Hva er din mest utradisjonelle måte å finne gode saker på?

– Nå kunne jeg gjort meg mystisk og sagt at det røper jeg ikke, men mine metoder er nok ganske tradisjonelle. For meg handler det i stor grad om å snakke med mennesker, og mennesker snakker en jo med hvor som helst. En del gode saker har jeg fått fordi jeg avslutningsvis i en prat med en kilde har slengt på spørsmålet “er det noe annet jeg burde vite om?” Det er ikke alltid kilder vet hva som er en god sak.

– Hva er dine beste triks for å bygge et bredt og relevant kildenettverk?

– Jeg tror det er svært viktig å vise interesse og også at du er til å stole på. Vær tålmodig. Om du har forsøkt å få tak i en kilde en hel dag, må du for alt i verden ikke være gretten når han eller hun til slutt svarer deg. Vær ærlig og vern om kildene dine. Husk at de er dine kilder og ikke kollegaene dine sine.

– Hvordan håndterer du motstand fra kilder som føler seg urettferdig behandlet?

– Om noen føler seg urettferdig behandlet mener jeg det er viktig å høre dem ut og finne ut hva som er problemet. Det kan dreie seg om en misforståelse. En gang ble jeg oppringt av en som var involvert i en stor sak som jeg jobbet med. I starten var det en del kjefting, men etter hvert som praten gikk ble tonen bare bedre og bedre. Etter hvert skulle denne personen bli en av de viktigste kildene mine i denne saken.

– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?

– Som krimjournalist har jeg rapportert direkte fra flere drapssaker. Å direkterapportere er i seg selv en krevende øvelse. Å direkterapportere fra en drapssak er ekstra vanskelig, synes jeg. Nå sist rapporterte jeg fra ankeforhandlingene etter Varhaug-drapet. Det er utfordrende rent emosjonelt og du må være trygg på dine etiske vurderinger. Du må vite hva som skal deles med offentligheten og hvilke detaljer du bør unngå å rapportere om.

– Hva er de største misoppfatningene folk har til journalister?

– Absolutt alle folk ser nok ikke på oss som upålitelige drittsekker som gjør hva vi kan for å få et scoop, men noen gjør det. Jeg kjenner meg iallefall ikke igjen i dette. Verken i å være en upålitelig drittsekk eller at vi til stadighet er på jakt etter et scoop. Hverdagen består jo først og fremst av saker som ikke er scoop. De er viktige de og.

– I USA innførte New York Times forbud mot sitatsjekk i 2012. Mener du norske medier bør gjøre det samme? Hvorfor eller hvorfor ikke?

– Nei. Det er viktig at det vi skriver er korrekt. Sitatsjekk kan ses på som et sikkerhetsnett i så måte. Men det er viktig at intervjuobjektet forstår hva en sitatsjekk er og ikke legger seg oppi andre deler av teksten. Det må selvfølgelig ikke bli slik at et intervjuobjekt begynner å “rette” annet enn det han eller hun mener er faktiske feil i sine egne sitat.

Til toppen