Line Omland Eilevstjønn har jobbet mer med Snapchat enn de fleste andre lokalavisjournalister. (Bilde: Gard L. Michalsen)

Sommerpraten:

Line (24) har snappet på nynorsk til 1650 følgere. Slik nådde avisa ungdom - og fikk mange gode tips tilbake

Etter et drøyt år som «Snapchat-journalist» logger Line Omland Eilevstjønn av for videre studier. Og drømmen om å skrive for en av de store avismagasinene.

Line Omland Eilevstjønn (24)

Journalist i Vest-Telemark Blad, fra høsten student igjen.

Har tidligere jobbet i KK og vært nynorskpraktikant på NRK Nynorsk Mediesenter.

Studerte journalistik på Høyskolen Kristiania, med en bachelor i magasinjournalistikk fra Southampton Solent University.

Hvordan ser sommeren din ut?

- Den ser rolig ut - nå skal jeg endelig ha litt ordentlig ferie. Det gleder jeg meg til!

Høsten 2015 fikk Vest-Telemark Blad 470.000 kroner fra Vinjefondet til et Snapchat-prosjekt. Hva var bakgrunnen for prosjektet?

- Det begynte med at redaktør Øystein Øygarden og journalist Randi Berdal Hagen fikk ideen om å søke midler til et slikt prosjekt. Snapchat er det nest største sosiale mediet - og populært blant de unge også i vårt distrikt. De tenkte det kunne være en måte å nå de unge på.

Og i fjor vinter ble du ansatt for å jobbe med prosjektet. Hvordan blir man «Snapchat-journalist»?

- Jeg hadde vært her som sommervikar, og var vel ganske engasjert på sosiale medier. De trengte noen til å gjennomføre prosjektet, og jeg syntes det var spennende. Randi har vært prosjektleder, og så har jeg kanskje brukt 30 prosent av tida mi på Snapchat. Jeg har jo også vært «vanlig» journalist.

 

5 raske sommerspørsmål om medier, bransje og politikk: 

1. Hvordan ser din mediesommer ut?

- I sommer sjekker jeg nyheter stort sett på mobilen, slik jeg som regel gjør. Det går også litt i radio og papiraviser.

2. Når kjøpte du sist en papiravis i løssalg?

- På lørdag. Jeg bruker å kjøpe helgeavisene.

3. Hvilke strømmetjenester abonnerer du på?

- Spotify, TV 2 Sumo og HBO Nordic.

4. Er det riktig å bruke 135 millioner kroner på en kommersiell allmennkringkaster?

- Det synes jeg er litt vanskelig å si, men det kan være verdt et forsøk.

5. NRK får snart 6 milliarder kroner. Bør noe av dette fordeles på resten av mediebransjen?

- Ja, for mangfoldet sin del, så burde det jo det.

Hvordan har dere formidlet nyheter på «snap»?

- Vi har ikke laget veldig avansert grafikk, eller noe som minner om Discover-tjenesten - det krever mye mer ressurser. Vi har delt noen av nyhetene fra avisa, til en målgruppe som kanskje ikke leser den så ofte. Og så har vi delt bilder og video fra hendelser og arrangementer. For eksempel liverapportering fra konserter, eller «fem på gata» fra Dyrsku'n og festivaler rett på Snap.

Tar det mye ekstra tid?

- Nei, ikke nødvendigvis. Å bare snappe fra avisa eller bilder man har tatt, går jo fort. Det handler mer om å integrere det i daglige rutinene, og bestemme seg for å gjøre det. Men å gjøre det mer grundig tar selvsagt litt mer tid. De siste ukene har vi prøvd å være to personer der vi filmer hverandre og forklarer nyheter - det er selvsagt mer tidkrevende.

Men dette har ikke bare vært en enveiskanal. Dere fikk overraskende mye respons?

- Ja, definitivt. Vi trodde dette skulle gå mest en vei, og var ikke sikre på om folk ville snappe tilbake. Men vi skjønte raskt at dette var en måte å holde nærmere kontakt med folk på. Folk som vi vanligvis ikke hadde snakket med oss, kom plutselig med masse tips og bilder og tilbakemeldinger. Og folk i alle aldre. Men kanskje særlig for de unge har det ikke vært naturlig å sende oss en e-post. Nå kunne de bare «snappe» oss et bilde når det skjedde noe. Slik fikk vi ofte tips mye raskere enn vi ellers ville fått.

 

 

Hvor mange følgere har dere fått på Snapchat?

- Nå har vi 1650 som følger oss, og det synes vi er ganske bra - som en liten lokalavis, og når vi sammenligner oss med medier som dekker hele landet. Det er rundt 1200 som ser hver enkelt story fra oss.

Hvordan får man 1650 følgere?

- De første 1000 kom ganske raskt, og så har det gradvis økt det siste året. Den viktigste er kanskje jungeletelegrafen, og omtale vi har hatt på nett og i avisa. På papir har vi blant annet trykt fem «snapper» vi har fått fra uka som gikk. Og så har vi ofte nevnt det i saker og på arrangementer. Men det har ikke vært noen veldig tung annonsering, det har gått litt av seg selv.

Hva har prosjektet og aktiviteten det siste året betydd for avisa - og for følgerne?

- Foruten nyhetene og tipsene i det daglige, tror jeg det har gitt mange et annet forhold til avisa. Vi er ikke lenger den avisa i Kviteseid, vi er noe som mange også har et forhold til på nett og Snap. Følgerne våre er sikkert fra 10 til 70 år, men hovedmålgruppa er fra 15 til 30. Og en viktig del av prosjektet har vært å snakke med dem, og rapportere om hva vi har fått til. Vi har blant annet hatt en fokusgruppe med en ungdom fra hver kommune, som vi har snakket med en gang i måneden.

For dem som lurer på å teste ut Snapchat som en ny kanal: Hva må til?

- Du må ha noen i redaksjonen som er interessert i det, brenner litt for sosiale medier og som har kapasitet til å følge det opp. Det tror jeg er viktig.

Får dere også viktige tips på Snap, eller er det mest morsomme bilder?

- Det er mye hverdagsbilder og innblikk i ungdommenes hverdag, som vi ikke har så mye av i avisa. Det tror jeg de synes er stas. Vi har også fått tips fra hendelsesnyheter, flom, steinblokker som har rast i veien - blant annet. Politiet er ikke alltid superaktiv på Twitter, så takket være Snapchat har vi fått ut mange nyheter raskere enn vi ellers ville gjort - med tips fra folk som nok aldri ville sendt oss en e-post.

Men det gjelder å være rask - hele poenget her er jo at bildene blir borte?

- Ja, man lærer seg til å ta skjermbilde med en gang hvis det er noe viktig!

 

Nå er prosjektperioden over, og du slutter i avisa. Hvordan blir det med «veslebladet» på Snap framover?

- Vi har hatt opplæring og kursing av resten av redaksjonen, og jeg skal sette inn et lite støt nå før jeg reiser. Så jeg håper vi klarer å fortsette engasjementet, jeg tror det har vært veldig positivt for både avisa og følgerne.

Du er ikke helt klar for å flytte heim for godt - hva skal du gjøre i høst?

- Jeg skal studere, og håper det blir sosiologi. Det får jeg vite sikkert 20. juli.

Og drømmejobben om noen år, hva er det?

- En drøm jeg har hatt veldig lenge er å skrive for VG Helg, D2, A-magasinet eller Dagbladet Magasinet!

 

Til toppen