Telenor-sjef Sigve Brekke og styreleder Gunn Wærsted under en høring tidligere i år.
Telenor-sjef Sigve Brekke og styreleder Gunn Wærsted under en høring tidligere i år. (Bilde: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix)

- Min glede her er som barnets glede over å peke på keiseren uten klær. Og keiser Brekke står helt naken i denne saken

Hans Geelmuyden sier han bedriver «enkel logikk» om Telenor-spillet, og fastholder kritikken mot Dagens Næringsliv. - Det er ikke greit når DN løper maktens ærend, slik de har gjort her.

- Dagens Næringsliv har latt seg misbruke av anonyme kilder og skrevet en røverhistorie om tilstanden på toppen i Telenor.

Slik gikk Hans Geelmuydens ut mandag morgen, på egen blogg og republisert på Medier24. PR-nestoren går knallhardt ut mot Dagens Næringsliv, som han mener er brukt i et spill om makta i Telenor.

Og at spillkontrollene har vært i hendene til konsernsjef Sigve Brekke.

Geelmuyden spekulerer videre i at Brekke har brukt konsernets kommunikasjonsavdeling i denne kampen, med hjelp fra Telenors PR-byrå Zynk.

Og kanskje en og annen politiker også.

 

Amund Djuve, sjefredaktær og direktør i Dagens Næringsliv.
Amund Djuve, sjefredaktær og direktør i Dagens Næringsliv. Bilde: Gard L. Michalsen

 

- Historien ville ikke kommet ut uten anonyme kilder

Hovedmålskive for Geelmuydens kritikk var som nevnt Dagens Næringsliv. Medier24 har forsøkt å kontakte sjefredaktør Amund Djuve på telefon flere ganger mandag, og sendt flere spørsmål på e-post.

Som vanlig svarer sjefen for landets mest kritiske næringslivsavis kun på e-post, og skriver dette om Telenor-saken og kritikken:

- DN jobber med mange ulike kilder for å få frem stadig mer informasjon om hva som har skjedd og skjer i et av Norges viktigste selskaper. Denne historien ville ikke kommet ut uten bruk av anonyme kilder.

- Vi er klar over at kilder har motiver, derfor er det viktig med mange kilder, slik at vi kan få sjekket opplysninger vi mottar. Dette i motsetning til Geelmuyden som synes å klare seg med én kilde, seg selv, skriver Djuve.

- Var den første versjonen som ble presentert balansert nok?

- I den første saken skrev vi at styreleder Wærsted ba konsernsjef Brekke om å trekke seg. Dette var korrekt. I senere artikler har vi kommet med flere detaljer om prosessen som har pågått.

- Generelt: Hva skal til for å bruke anonyme kilder? 

Hovedregelen er at kildene skal identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet.

 

  • I første versjon av denne saken var Djuves andre og tredje kommentar ikke med, grunnet kommunikasjonssvikt. De er lagt til mandag kveld. 

 

- Har fokus på viktigere saker

Hva så med Telenor?

Har konsernet stått bak en drittpakke mot sin egen styreleder?

Ved henvendelse til kommunikasjonsdirektør Severin Roald svarer han, også på e-post, slik:

- Geelmuydens påstander medfører ikke riktighet, men i dag har vi fokus på viktigere saker enn å imøtegå Geelmuydens insinuasjoner.

- Hva er det som ikke medfører riktighet?, spør Medier24.

- Geelmuydens insinuasjoner om at jeg eller Zynk skal ha lekket til DN eller andre medier, er ikke riktig, hevder Roald.

Hans Geelmuyden antyder i sin kommentar at også Sp-politiker Geir Pollestad, som har vært blant de skarpeste stemmene fra politisk hold om saken, skal være en brikke i spillet.

Via Senterpartiets politiske rådgiver Wenche Westberg Gunnarstorp kommenterer Pollestad antydningene slik:

- Geelmuydens påstand om at Zync har vært i kontakt med meg er uten noe hold i virkeligheten. Det har ikke vært noen kontakt mellom meg og Zync om saken.

 

Bekrefter at Zynk er Telenors PR-byrå

Geelmuyden antyder at PR-byrået Zynk ved byråleder Claus Sonberg har vært med å trekke i trådene her.

På henvendelse til Zynk-sjefen mandag formiddag, svarer han slik:

- Vi overlater til kundene å kommentere på kundeforhold.

- Det betyr at du bekrefter at det er et kundeforhold her?

- Jeg overlater til kundene å bekrefte og kommentere kundeforhold, svarer Sonberg. Etter dialog på telefon ønsker han ikke å kommentere hvilke oppdrag byrået har utført.

Men at det er et kundeforhold, bekrefter selskapet selv. Telenor-konsernets kommunikasjonsdirektør Severin Roald svarer slik på spørsmålet:

- Jeg kan bekrefte at vi nylig gjennomførte en anbudskonkurranse der Zynk ble valgt.

 

Hans Geelmuyden, sjef for PR-byrået Geelmuyden Kiese og en frittalende bransjenestor. Her under en lansering i 2009.
Hans Geelmuyden, sjef for PR-byrået Geelmuyden Kiese og en frittalende bransjenestor. Her under en lansering i 2009. Bilde: Bjørn Sigurdsøn, NTB Scanpix

 

- Ingen har stilt det åpenbare spørsmålet

PR-nestor, konsernsjef og hovedeier i Geelmuyden Kiese, Hans Geelmuyden, fikk altså stor oppmerksomhet for sin bloggpost mandag morgen.

Det har også kommet kritiske spørsmål til hvilke interesser han har her. Overfor Medier24 svarer Geelmuyden slik: 

- Jeg har ingen egeninteresser her, bortsett fra at Telenor kanskje er et av de flotteste selskapene vi har. Og både du og jeg er aksjonær i selskapet, gjennom statens eierandel på 54 prosent.

- Utover det er min glede her, som barnets glede over å peke på keiseren uten klær. Og keiser Brekke står helt naken i denne saken. 

- Så har jeg vært overrasket over mediedekningen så langt, hvor ingen har stilt det åpenbare spørsmålet: Hvem har interesse av å fremstille Gunn Wærsted i det lyset som blant annet DN har fremstilt henne? Jeg synes ikke det spørsmålet er vanskelig å svare på. 

- ...og det mener du er Sigve Brekke?

- Jeg kan i hvert fall ikke se noen andre som skal ha interesse av det.

  • Helt uten tidligere bindinger til Telenor er Geelmuyden dog ikke: Han var tidligere i år rådgiver for Telenors tidligere finansdirektør Richard Olav Aa, et oppdrag som ble avsluttet for at halvt år siden.
  • På spørsmål fra Medier24 svarer Geelmuyden at han ikke har noen bindinger til styreleder Gunn Wærsted, som han hardnakket har forsvart. 

 

Spekulasjoner? 

«Geelmuydens insinusasjoner» kaller Telenor påstandene hans. Han «synes å klare seg med én kilde, seg selv», ifølge Dagens Næringsliv. 

Responsen kommenterer den frittalende PR-nestoren slik: 

- Jeg er jo ikke noen kilde, jeg skriver en liten blogg og det er lov. Den er helt åpen og det er ikke noe å mistenkeliggjøre her. Men det er klart at når man har en dårlig sak, er det fristende å mistenkeliggjøre andre. Og DN har en dårlig sak.

- Men er påstandene dine insuniasjoner og spekulasjoner, eller noe du faktisk vet?

- Jeg kaller det logikk. Jeg trenger ikke mer enn enkel logikk. Det er logiske slutninger. Som jeg skriver og som jeg lærte av Kåre Valebrokk i sin tid: Hvem har noe å tjene på drittpakken mot Gunn Wærsted?

- Du nevner navnet på enkeltpersoner, kommunikasjonsdirektører, Sp-politiker Geir Pollestad og Claus Sonberg i Zynk. Er dette også spekulasjoner?

- Det er for å forklare dynamikken i slike saker. Jeg har jobbet for og mot makten i 30 år, og det kan være nyttig for allmennheten å forstå hvordan dette spillet foregår. Ikke minst for mediene, hvor det virker som om det er mange unge journalister som ikke helt forstår dette spillet. 

- Jeg kjenner det godt, og synes det er hyggelig å dele litt kunnskap om maktspillet på mine eldre dager. Det skulle jo bare mangle!

 

Mener det «er lov å prøve seg», og at det er DN som er syndebukken

- Du sier du har spilt dette spillet selv. Hvis du hadde hatt Telenor som kunde, ville du gjort det samme?

- Nei, jeg ville ikke gjort det slik. Vi har også åpen kundeliste, og det ville vært kjent at vi jobbet med dem. 

- Samtidig er syndebukken her Dagens Næringsliv. Det er de som er adressaten for min kritikk når de aksepterer anonym kildebruk i så utstrakt grad dag inn og dag ut og dag inn.

- For Sigve Brekke og Telenor er det selvsagt lov å prøve seg. Alle ville ha prøvd seg. Men det er ikke lov å for landets viktigste næringslivsavis å løpe maktens ærend, slik Dagens Næringsliv har gjort her. 

- Mener du det er gjort noe kommunikasjonsfaglig galt her, hvis dine antakelser om PR-byråets rolle er riktige?

- Det er lov å prøve seg, sånn som antakeligvis Zynk også har gjort. Men Når kildene insisterer på å være anonyme, har de en baktanke. Da må DN være ekstra på vakt. 

- Mener du avisa har latt en god sak vinne over etikken?

- Nei, de har ikke en god sak! De kan jo ikke underbygge den! Saken er en helt annen enn den DN beskriver. Både majoritetseier og styret var jo involvert.

 

Mener debatten har «vært helt feil»

- Men saken har ført til en interessant debatt om Telenor?

- Nei, det har ført til en helt feil debatt om styreleder Gunn Wærsted og hennes rolle. Den interessante debatten er hvordan Telenor ledes av konsernsjef Sigve Brekke, all den tid selskapet mangler tillit hos sentrale ledere internt, og i finansmarkedet. Selskapets børsverdi har falt med 25 prosent etter at Brekke overtok. 

- Og videre: Hvordan konsernsjef Brekke nekter å etterkomme en anmodning fra styreleder om å fratre. Hvem tror han at han er? Er det nok å være buddy med Martin Kolberg?, spør Geelmuyden.

- Telenor er et flott selskap, og det er trist å se hvor dårlig det ledes nå. Så får vi se hva som skjer de neste to dagene. 

- Ja, tør du å spå hva som skjer de neste to dagene?

- Det gjør jeg jo i bloggen min. Jeg kan ikke skjønne hvordan Brekke kan bli sittende. Ikke en gang Martin Kolberg, Sigve Brekkes gamle partikamerat, kan redde han denne gangen!

- Det var ikke tilfeldig at du publiserte dette mandag morgen?

- Timingen var jo ganske god, mener jeg. Jeg prøvde å tenke litt journalistisk her.

 

 

Sven Egil Omdal, mediekritiker og kommentator.
Sven Egil Omdal, mediekritiker og kommentator. Foto: Gard L. Michalsen / arkivfoto

Omdal: - I denne saken mener jeg DN oppfyller kravene for å bruke anonyme kilder

 

En som senest lørdag uttalte seg kritisk til pressens bruk av anonyme kilder, er mediekritiker og kommentator Sven Egil Omdal.

I hans Fripenn-spalte lørdag med tittelen Presselosjen bør skamme seg, skriver Omdal blant annet:

Verdens stussligste varslere sitter i den norske regjering og på Stortinget. De misbruker en av demokratiets viktigste ventiler, og de gjør det med god hjelp av en forening som burde skamme seg: Stortingets presselosje.

 

Forsvarer avisas vurderinger

På telefon til Medier24 fastholder Omdal kritikken mot anonyme kilder når vi snakker om rykter og budsjettforhandlinger, men understreker samtidig at det fins tilfeller hvor det er nødvendig å bruke anonyme kilder.

Og han mener Telenor-saken oppfyller disse kriteriene.

- Den oppfyller de to vesentligste kravene: At informasjonen er av stor betydning, og at det er informasjon som er etteprøvbar - at det er noe som kan avkreftes eller bekreftes, sier Omdal.

Han sammenligner: 

- Når de politiske journalistene bruker anonyme kilder så er det gjerne i to typer saker; Enten midt i et politisk spill om forhandlinger, hvor du gjør deg vidåpen for å bli manipulert. Det andre er når en leder skal felles og feigheten kommer til uttrykk, hvor de som vil felle lederne kan gjøre det anonymt via spaltene, fortsetter Omdal, og nevner for eksempel Dagfinn Høybråten, Thorbjørn Jagland - eller kritikken mot Erna Solberg for ti år siden.

 

... men mener pressen godt kan avsløre DNs kilder

Omdal mener at Hans Geelmuyden har flere gode poenger, men er altså uenig i at saken ikke burde vært frambrakt - fordi det er en viktig sak.

Mediekritikeren, som til daglig ikke er vider elskverdig overfor PR-bransjen, er imidlertid fortsatt skeptisk til disse:

- Vi vet ikke nok om hvordan disse byråene fungerer, og det er fint hvis Geelmuyden gir oss ytterligere innblikk i det.

- Men han bare antyder, og stiller seg selv lagelig til for kritikk. Hvis han vet noe, bør han dokumentere og ikke bare insinuere at det er et byråstyrt drittpakke. Jeg syns ikke dette driver debatten så mye videre, sier Omdal.

- Men sett at det skulle være slik at en direktør bruker et selskaps ressurser i en konflikt mot styrelederen: Er det greit?

- Vi lever i en verden der alle sterke krefter bruker de kreftene de har til rådighet. Og hvis noen bruker DN for å få has på Gunn Wærsted, står det jo andre redaksjoner fritt også å avsløre dette spillet.

- Det er ikke vanlig at journalister jakter på hverandres kilder, men det er heller ingenting som hindrer dem i å gjøre det, spesielt ikke hvis det har offentlighetens interesse. Pressen har plikt til å være kritisk også mot seg selv, mener Omdal. 

 

Til toppen