Nils August Andresen har vært redaktør for Minerva siden 2009. I fjor høst tok han og redaksjonen et stort steg fram, og siden har det gått fort.
Nils August Andresen har vært redaktør for Minerva siden 2009. I fjor høst tok han og redaksjonen et stort steg fram, og siden har det gått fort. (Foto: Gard L. Michalsen)

Minerva håper på millioner i pressestøtte og drømmer om 10.000 abonnenter. Etter et halvt år er de allerede 25 prosent på vei

I desember gikk startskuddet for «høyresidas dagsavis». Nå nærmer nye Minerva seg 2500 abonnenter, og Nils August Andresen har store ambisjoner: - Dette er ikke noen sprint. Vi har meldt oss på langdistanse.

- Sykelønnsordningen, sier Nils August Andresen.

Svaret kommer ganske kjapt. Spørsmålet var: Hvilken sak som er hans «våte drøm» om å løfte fram i høstens valgkamp.

Vi møter Minerva-redaktøren høyt oppe i Akersgata, rett sør for Karl Johan, altså over gata for Stortinget. Med tenketanken Civita som nabo og kort vei til dem som styrer landet.

- Nå blir vel Høyre sure igjen. Men sykelønnsordningen. Det er dessverre tabu. For: Over tid må vi gjøre en del kutt i offentlig sektor, og en moderat justering av sykelønna er et av de «enkleste» stedene å gjøre det på.

Ingen av de store partiene har dette i programmet. Men hva med de små?

- Dette kunne være en sak for Venstre, håper Andresen.

   

Forfatter og politiker Lars Roar Langslet var redaktør for Minerva fra 1957 til 68. Han ble senere stortingsrepresentanter og kulturminister. Langslet gikk bort i januar 2016, 79 år gammel. Bildet er fra Aschehougs hagefest i 2010.
Forfatter og politiker Lars Roar Langslet var redaktør for Minerva fra 1957 til 68. Han ble senere stortingsrepresentanter og kulturminister. Langslet gikk bort i januar 2016, 79 år gammel. Bildet er fra Aschehougs hagefest i 2010. Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix

Fra studentblad til konservativt tidsskrift

Det skal ikke bli så mye politikk i dette intervjuet, men det ble likevel naturlig å begynne nettopp der.

Fordi ambisjonen til «nye» Minerva er nettopp å sette dagsorden som en borgerlig nettavis, slik Klassekampen er «venstresidas dagsavis».

Også ved å utfordre den samme høyresida avisen har sprunget ut fra. Og tørre å ta opp de litt vanskelige og upopulære sakene:

- Det er jo ingen som skriver om offentlige utgifter. Vi kan lese om stortingsbakere og makroner, men sjelden om strukturelle utgifter som er problematiske over tid, mener Nils August Andresen.

Han har vært ansvarlig redaktør for Tidsskriftet Minerva siden 2009. «Minerva» dukket opp første gang i 1924 som et studentblad.

I 1957 begynte storhetstiden som et konservativt kvartalstidsskrift, med navn som Lars Roar Langslet, Francis Sejersted og Inge Lønning i kretsen.

Men AKP-tida ble tung, og kvartalsskriftet gikk inn på begynnelsen av 70-tallet.

FRA MINERVA TIL MAKT: Et bilde som kanskje sier noe om Minervas betydning. Nikolai Astrup (til høyre) og Torbjørn Røe Isaksen var med på gjenopplivelsen av tidsskriftet tidlig på 2000-tallet. Femten år senere ser vi dem presentere Høyres nye partiprogram. Bildet er fra presentasjon av førsteutkastet i september 2016.
FRA MINERVA TIL MAKT: Et bilde som kanskje sier noe om Minervas betydning. Nikolai Astrup (til høyre) og Torbjørn Røe Isaksen var med på gjenopplivelsen av tidsskriftet tidlig på 2000-tallet. Femten år senere ser vi dem presentere Høyres nye partiprogram. Bildet er fra presentasjon av førsteutkastet i september 2016. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Ikke før 2001 startet det ordentlig opp igjen – med Nikolai Astrup som initiativtaker. Torbjørn Røe Isaksen ble med i 2003, og Andresen i 2004.

Og Minerva levde som et tidsskrift på papir og en kommentaravis på nett. Dog med en tanke om å bli noe mer:

- Vi så at som kommentaravis ble vi fort reaktive, vi reagerte på andre nyheter. Det går an å skrive agendasettende kommentarer også, men skal vi være mer frampå, måtte vi bli en nyhetsavis, sier Andresen.

 

Ble inspirert av Magne Lerø

Men en slik nyhetsavis kan vanskelig leve av annonseinntekter. De rike onklenes bidrag er ikke utømmelige. Og i mange år var det en utopi å snakke om betalingsmurer på nett.

Så begynte pendelen å svinge: Både lokalaviser, riksaviser og nisjeaviser fikk suksess med nettbetaling. 

Og i fjor fikk lille Ukeavisen Ledelse hele 4 millioner kroner i pressestøtte som den digitale dagsavisen Dagens Perspektiv.

Det var inspirasjonen som fikk Andresen til å virkelig tenne på prosjektet: 

Å finansiere en borgerlig nyhetsavis med abonnement - og pressestøtte.

- Da dere lanserte planene, ble det gjort et poeng av at en avis med røtter i et parti som vil redusere pressestøtten, skal leve av den?

- Jeg skjønner jo det poenget, og det er nok folk hos oss som er mot pressestøtten. Men for meg er det ingen bitter pille å svelge.

- Jeg har aldri vært prinsipielt «mot» pressestøtte, og hvis vi skal ha denne typen publikasjoner, er dette en god ordning. Så kan man selvsagt diskutere hvor stor den skal være, sier han.

Nøyaktig hva Minerva får, kommer an på hvordan de skal definere antall «utgaver», hvor stort opplaget blir og hvilken ordning man kommer under.

Man må også drive et helt år før man kan søke om det såkalte produksjonstilskudet. Minerva satser på ordningen for meningsbærende aviser og å få 1,5 millioner kroner neste år.

- Og forhåpentlig vesentlig mer neste år, ettersom årets gjennomsnittlige opplagstall blir trukket ned av lave tall første halvår, sier Andresen.

 

Dobbeltsiden fra Klassekampen henger på veggen hos Minerva. Fra venstre: Nils August Andresen, Mads Motrøen, Lars Akerhaug, Pål Mykkeltveit og Helge Øgrim (bak).  Og ja: Det jobber kvinner her, men de hadde alle tatt ferie da Medier24 var på besøk.
Dobbeltsiden fra Klassekampen henger på veggen hos Minerva. Fra venstre: Nils August Andresen, Mads Motrøen, Lars Akerhaug, Pål Mykkeltveit og Helge Øgrim (bak).  Og ja: Det jobber kvinner her, men de hadde alle tatt ferie da Medier24 var på besøk. Bilde: Gard L. Michalsen

 

Nytt selskap og siste pengegave

Etter å ha drevet som en forening, ble Minervafondet i fjor eiere av Tidsskriftet Minerva AS.

Avisen fikk da det som forhåpentlig skal bli siste runde med donasjoner fra rike onkler som Felix Tschudi, Nicolai Løvenskiold og Johan H. Andresen.

Årets budsjett er på fem millioner kroner, og bemanningen er doblet til seks årsverk - fordelt på 11 personer.

Fra startstreken hadde Minerva 765 abonnenter på tidsskriftet, som ble med videre.

Og til tross for en ganske myk betalingsmur med metermodell, har veksten kommet raskt:

- Vi har nå 2400 abonnenter, og det er i tråd med hva vi hadde planlagt. Vi visste jo ikke hva vi skulle sammenligne med, og det er litt som å stikke fingeren opp i lufta. Men så langt går det bra, sier Nils August Andresen.

- Dere går fra å være en kommentaravis til nyhetsnettsted. Men dere skal samtidig ikke være først og sist med løpende nyheter?

- Nei, du går nok ikke til Minerva for å finne den første saken om hvem som vant valget i Frankrike. Hvis vi skal ha slike nyheter, må vi ha en egen «take» på det. Vi prøver typisk å finne saker som ikke er dekket andre steder, sier redaktøren.

- Og så har vi nok et annet nettverk enn de fleste andre politiske redaksjoner. For eksempel har vi mange gode kilder i Frp, et parti som journalister flest ikke forstår.

- Du er også en av få redaktører som er medlem av et parti. Skal dere være en ren Høyre-avis?

- Jeg er medlem av Høyre - men det er ikke slik at alle her har et bånd til noe parti. Og vi er ikke noen partipresse; det fins ikke noe marked for det. Hadde vi framstått som et medlemsblad, ville vi ikke nærmest oss 2500 abonnenter, mener Andresen.

- Men kan du jobbe her som SV-er?

- I prinsippet, ja. Vårt fokus er å finne saker som belyser problemstillinger de borgerlige er opptatt av. Nå vet jeg ikke hva Frank Rossavik stemmer lenger, men hvis han søker jobb, skal vi absolutt vurdere ham!

 

Drømmer om 10.000 abonnenter

Samtidig som det ikke fins noen partipresse, er det et marked for meningsbærende aviser. Som de fem store; Klassekampen, Dagsavisen, Vårt Land, Nationen og Dagen.

Mens noen av disse faller, har særlig Klassekampen vokst stort de siste åra. Det er kanskje ikke unaturlig å sammenligne Minerva med Klassekampen, på motsatt side av aksen.

- Hva er den langsiktige ambisjonen?

- Vi tenker på 10.000 abonnenter. Det er med en slags realisme, tror jeg. Jeg har sagt at det kan vi nå i 2024.

- Og ja, vi ser litt på Klassekampens suksess. Husk at de hadde et opplag på 6500 i 2000. Nå har de et opplag på godt over 20.000. Det viser at man kan lykkes med langsiktig vekst over tid, mener Nils August Andresen.

Han legger til:

- Dette er ikke noen sprint. Vi har meldt oss på langdistanse.

Det vil si at han tror ikke på 7000 nye abonnenter på ett år, men heller 1000 nye abonnenter syv år på rad.

Minerva.no har rundt 30.000 unike brukere i uka, og redaktøren tror det ville vært langt flere uten betalingsmuren. Men det er fortsatt mange lesere som ikke er abonnenter.

Redaksjonen høster stadig erfaringer og vurderer hvor «hard» metermodellen skal være - altså hvor mange saker man kan lese gratis.

Skal man vokse, handler det kort og godt om å levere kvalitetsjournalistikk - både på nyheter og kommentarplass.

- Vi må finne et marked og utvide det, for politisk interesserte lesere. Igjen, litt som Klassekampen. Men det var også et annet prosjekt, som kunne bli relevant også for høyresida. Det er nok litt vanskeligere å få Minerva til å bli «omfavnet» av venstresida, mener Andresen.

 

En vanlig sommerdag på Minerva.no.
En vanlig sommerdag på Minerva.no. Foto: Faksimile

 

Skal ikke jakte sinte, hvite menn

- Hvor langt til høyre vil dere gå? Skal Minerva konkurrere mot Document og Rights om «sinte, hvite menn», og forsøke å bli et stoppested for dem som kanskje er på vei dit?

- Vi har et moderat borgerlig standpunkt, og det er der min linje som redaktør også skal ligge. Vi skal ikke gå kynisk etter sinte lesere for å få trafikk. Men vi er også opptatt av innvandringsspørsmål, og har kanskje vært mer restriktiv enn for eksempel Civita i det spørsmålet.

- Vi vil selvsagt gjerne bli lest, men det må komme som et resultat av journalistikken vår. De aller sinteste ligger kanskje mye lengre ut, uansett, sier Nils August Andresen.

- I vinter fikk dere kritikk for å bruke Rights-redaktør Nina Hjerpset-Østlie som skribent. Er du med på å «legitimere» henne?

- Jeg tror ikke vi kan «legitimere» noen, det er uansett en diskusjon som bare gir mening innenfor en bitteliten skravleklasse. Men se på Sverige, hvor de prøver å delegitimere Sverigedemokratene.

- Nå har ikke jeg noen sans for dem, men jeg tror ikke en slik strategi fungerer. Jeg har heller tro på å prøve å ansvarliggjøre størst mulig del av det politiske spektrum.

 

Håper å vokse raskt

Om vi har sammenlignet Minerva litt med Klassekampen, så er det også noen store forskjeller. Blant annet på størrelsen og økonomien.

Minerva-redaktør Nils August Andresen og kollegene trives best i åpent landskap.
Minerva-redaktør Nils August Andresen og kollegene trives best i åpent landskap. Foto: Gard L. Michalsen

Mens høyresidas lille avis har et budsjett på drøyt 5 millioner kroner og 6 årsverk, har venstresidas store mediehus en omsetning i 2015 på 129 millioner kroner og over 100 ansatte. Over 40 av disse millionene er pressestøtte fra staten. 

Men Nils August Andresen & co har ambisjoner om å vokse raskt. Og selv om de aldri kan leve av sidevisninger og bannerannonser; gjerne også jakte kommersielle inntekter. I løpet av to år er planen å bli 10 årsverk.

- Vi prøver å drive så effektivt som mulig. Når vi blir flere, skal det selvsagt bli mer journalistikk. Men vi må også bruke noe ressurser på administrasjon, marked og økonomi, sier han.

Hvor raskt veksten kan komme og hvor stor de vil bli, er ikke sikkert.

- Vi har så langt planlagt fram mot 2019. Og regner med å revidere den planen 100 ganger, sier Andresen.

- Dere startet for alvor i oppkjøringen til et valgår. Hvor mye kan dere påvirket valget i år?

- Jeg tror ikke på at vi skal bety så mye for den vanlige velger. Våre kjernelesere er nok politikere og journalister. Vi skal skrive om de sakene som er viktige for oss. Og hvis vi skal påvirke valget, handler det nok om å påvirke dagsorden i andre, større medier.

Med tema som offentlige utgifter. Innvandring. Hvor mye vi skal bruke på kultur. Andre politiske saker.

Og ikke minst:

Sykelønn, hvis det går som Nils August Andresen håper.

 

 

Til toppen