Utviklingen av et bildebyrå og en egen høyst profesjonell fotoavdeling ga NTB nye bein å stå på. Her er fotografene avbildet en gang på 1970-tallet. Foran fra v: Arild Hordnes, Erik Thorberg og redaktør Stig Vanberg. Bak fra v: Vidar Knai, Henrik Laurvik, Jan Dahl og Svein Hammerstad.
Utviklingen av et bildebyrå og en egen høyst profesjonell fotoavdeling ga NTB nye bein å stå på. Her er fotografene avbildet en gang på 1970-tallet. Foran fra v: Arild Hordnes, Erik Thorberg og redaktør Stig Vanberg. Bak fra v: Vidar Knai, Henrik Laurvik, Jan Dahl og Svein Hammerstad. (Bilde: NTB scanpix)

Nazifisert under krigen og flere ganger på randen av konkurs. Men alltid «først med det siste», kan vi lese i beretningen om NTBs første 150 år

Og etter disse åra er NTBs grunnleggende problem fortatt uløst, mener forfatter Alf R. Jacobsen: Hvem skal betale hvis papiravisene forsvinner?

– Hvem skal betale for leveransen av saklige og objektive nyheter hvis papiravisene svekkes og blir borte? spør Jacobsen.

Forfatter Alf R. Jacobsen har skrevet bok om NTB i forbindelse med at nyhetsbyrået fyller 150 år i år.
Forfatter Alf R. Jacobsen har skrevet bok om NTB i forbindelse med at nyhetsbyrået fyller 150 år i år. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Nyhetstjenesten er allerede skrapet til beinet, og rommet for journalistisk fordypning er sterkt innskrenket, heter det i boka som den kjente journalisten og dokumentarforfatteren Alf R. Jacobsen har skrevet på oppdrag fra NTB.

 

Optimist

På konsernnivå har NTB de siste årene levert gode resultater, men den tradisjonelle nyhetstjenesten er under press.

Svekket lønnsomhet og små marginer er hovedproblemet for et byrå som flere ganger har vært nær ved å bukke under.

– Det er ikke lenger bare et spørsmål om eiernes betalingsvilje, men også deres evne til å betale. Samtidig er jeg optimist på byråets vegne.

- Det finnes ingen andre som har tradisjonen, erfaringen og kunnskapen som skal til for å mestre de oppgaver som NTB i dag utfører, hevder Jacobsen, som viser til at de fleste norske medier fremdeles betaler for byråets tjenester.

 

I april 1970 gikk tre størrelser innen norsk presse av omtrent samtidig: fra v: NTBs Rolv Werner Erichsen, Arbeiderbladets Rolf Gerhardsen og Aftenpostens Torolv Kandahl. I Jacobsens bok om NTB heter det at byrået inntil 34 år gamle Hans Erik Matre tok over i 1989 var styrt av en «lukket krets av byråkratiske og sedate menn med sans for herremiddager, sigarer og tversoversløyfer».
I april 1970 gikk tre størrelser innen norsk presse av omtrent samtidig: fra v: NTBs Rolv Werner Erichsen, Arbeiderbladets Rolf Gerhardsen og Aftenpostens Torolv Kandahl. I Jacobsens bok om NTB heter det at byrået inntil 34 år gamle Hans Erik Matre tok over i 1989 var styrt av en «lukket krets av byråkratiske og sedate menn med sans for herremiddager, sigarer og tversoversløyfer». Foto: Ivar Aaserud / Aktuell / NTB scanpix

 

Først i verden

Nazifisert under krigen og fullstendig diskreditert i etterkant. Flere ganger på randen av konkurs, enkelte ganger direkte motarbeidet av eierne. Hele tiden under press fra en galopperende teknologisk utvikling.

«Først med det siste» er en fargerik beretning om Norsk Telegrambyrås brokete historie. Ifølge Jacobsen var NTB i 120 år – helt til internetts gjennombrudd på 1990-tallet – selve bindeleddet mellom Norge og verden.

Det var gjennom NTBs oversatte nyhetsmeldinger fra internasjonale byråer at norske lesere, lyttere og seere fikk vite hva som foregikk utenfor landets grenser.

Av og til skjer det at NTB slår de internasjonale byråene også, som da den tidligere serbiske krigsfangen Stan Savic ved NTBs lyttestasjon i 1953 snappet opp Moskvas diktatsending der det framkom at Stalin var død.

 

Utvikling

Den teknologiske utviklingen har vært rivende i NTBs historie. Her er NTBs valgredaksjon samlet rundt datamaskinen som samler inn resultater fra kommunevalget i 1963.
Den teknologiske utviklingen har vært rivende i NTBs historie. Her er NTBs valgredaksjon samlet rundt datamaskinen som samler inn resultater fra kommunevalget i 1963. Foto: NTB / Scanpix

Boka forteller om NTB-sjef Tycho Kiellands selvmord i 1904, og om den energiske og uredde enken Anna Kielland som overtok og ble en av norsk presses kvinnelige pionerer.

Vi får vite om bildebyråets framvekst, om journalister og redaktørers kamp for redaksjonell uavhengighet, men også om et byrå som kunne framstå offisiøst og endatil servilt overfor myndighetene.

Mørkest er beretningen om krigsårene, der så å si hele den gjenværende delen av NTBs redaksjon meldte seg inn i NS og bidro til spredningen av tysk propaganda.

– Vi levde i løgn fra morgen til kveld, som en medarbeider uttrykte det i en beretning fra 1944. NTB ble ensbetydende med «Not To Believe».

Lystigere er lesningen om de «unge lømlene», de freidige budene altså, som løp rundt til de ulike redaksjonene med maskinskrevne flak i A5-størrelse, om damene som telefonerte nyhetene så høylytt at de kunne høres på gaten utenfor og om medarbeideren som rekvirerte to bokkøl til sin skuff på Stortinget, der han satt og dekket riksrettssaken mot Abraham Berge i 1925.

 

Roboter

I mange tiår ble nyhetstelegrammene skrevet for hånd, mangfoldiggjort ved hjelp av hektograf og sendt abonnentene med bud og post. I 1913 kom den første skrivemaskinen, som først 74 år senere ble avløst av datamaskiner til tekstbehandling.

NTB var i forkant da byrået som det første i Europa etter franske AFP tok i bruk satellitteknologi i 1990. Og i fjor publiserte byråets fotballrobot sin første helautomatiserte sak på nyhetslinjene.

Påtroppende publisher Mads Yngve Storvik i NTB.
Påtroppende publisher Mads Yngve Storvik i NTB. Foto: Erik Waatland

Etter 150 år går den teknologiske utviklingen stadig framover, i rasende fart, mens inntektene fra nyhetsformidlingen faller, nesten like raskt.

I jubileumsåret 2017 har nyhetsbyrået fått en ny sjef i Mads Yngve Storvik. Det blir hans jobb å finne et svar på følgende spørsmål fra forfatteren av jubileumsboka:

– Hvilken rolle skal det nasjonale nyhetsbyrået spille og hvem skal betale for stabens evne til mestring av stadig mer komplekse økonomiske, politiske og sosiale sammenhenger?

Til toppen