Azar Ebrahimi og Vilde Bratland Erikstad.
Azar Ebrahimi og Vilde Bratland Erikstad. (Foto: Andes Leines/Patrick Da Silva Sæter/NRK)

DEBATT

NRK Innafor unngår influenserfellen

«Grilling av influensere gir sjeldent mer svar enn 'ingen kommentar'. Hva skjer hvis noen endelig tar dem på alvor som bedrifter?», skriver Azar Ebrahimi og Vilde Bratland Erikstad.

  • Endret

I NRK-programmet «Innafor: Influenser» utforsker vi hvordan influenserbransjen jobber for å påvirke oss til å kjøpe produkter.

Vår metode er å gå inn i en tematikk uten agenda, og vi søker svar ved å være i et miljø over tid. Gjennom ekte nysgjerrighet, håper vi å få innsikt i en bransje som vanligvis viser seg frem på egne premisser.

Dette ser ikke ut til å være godt nok for Natalie Preminger. I innlegget «Overfladisk gravejournalistikk fra NRK», kritiserer hun oss for å ikke «grille administrerende direktører» og konkluderer med at «influenserbransjen slipper unna ved å uavbrutt få fortelle sin historie».

Mener Preminger den undersøkende journalistikken kun lykkes hvis seeren får servert gerilja- intervju av noen vi allerede har bestemt er skurken? I så fall har hun glemt at det fins andre, minst like legitime, journalistiske metoder.

Fredrik Solvang har jo allerede prøvd å knekke hull på påvirkere, uten å lykkes helt. Derfor ville vi gjøre et forsøk på å komme tettere på bransjen med en annen metode.

For aldri før har et influenserbyrå latt uavhengige journalister følge deres hverdag. Ved å være til stede når de planlegger kommersielle oppdrag, lander avtaler og gjennomfører annonsesamarbeid, gir vi seerne våre innblikk i hvordan bransjen som lever av å skjule mekanismene bak en tilforlatelig instagram-post, faktisk jobber.

Preminger antyder at programleder Vilde er i lomma på influenserne, fordi hun etter hvert liker dem som personer. Hun spør «Hvor er refleksjonene rundt at annonseinnleggenes mål er å fremstå så lite som mulig som reklame?» Det er jo nettopp denne problematikken Vilde henger seg opp i. Hun setter ord på hvor kinkig det er å like influenserne og deres «tilfeldige» liv, og samtidig vite at dette er et godt salgstriks. Hos Forbrukertilsynet får vi vite at vi som forbrukere ikke er like kritiske til reklame når annonsene dukker opp i en flyt av private innlegg.

Preminger reagerer også på Vildes refleksjoner i slutten av programmet. Hun skriver «Vilde synes det er OK at bransjen funker som den gjør.» Dette har vi aldri prøvd å formidle. Vilde sier tvert imot:

«Jeg tror jeg alltid kommer til å være skeptisk så lenge noen driver med reklame.»

Men vi ser at det er mulig å mistolke det som kommer etter.

For Vilde prøver også å lete etter svar på om det er noe hun har opplevd mens hun har vært innafor bransjen, som gjør at hun kan like den litt?

Jo – kanskje, kanskje hvis produktene påvirkeren reklamerer for kommer fra et 100% ærlig sted.

Men likevel er Vildes siste ord: «Jeg vet da faen.»

Og det er vårt spark videre til seeren. For vi vet de er smarte, og vil trekke egne slutninger.

Influenserbransjen er som Preminger påpeker full av gråsoner. Da kan vi heller ikke servere et entydig svar.

Men Innafor har vist det proffe apparatet som står bak mange av de personlige innleggene i Insta- feeden vår. Slik gir vi seerne våre bedre mulighet til å navigere i en verden der forbildene deres er venninner og selgere på samme tid.

Men hva seeren synes om bransjens metoder - det skal de faktisk få bestemme selv.

Til toppen