Kongelig besøk på NTBs 150-årsmarkering torsdag. (Bilde: Vidar Ruud / NTB scanpix)

KOMMENTAR:

NTB markerte 150 år denne uka, til jubel og stor omtale. Men da Adresseavisen ble hundre år eldre for litt siden, var det nesten ingen som fikk det med seg

Visste du at norsk pressehistorie feiret 250 år denne sommeren? Ikke? Det er ikke så rart. For utenfor Trøndelag ble det nesten ikke nevnt.

Erik Waatland, journalist og vaktsjef i Medier24.
Erik Waatland, journalist og vaktsjef i Medier24.

Denne uka feiret Norsk Telegrambyrå sine første 150 år, med mange gjester og kronprinsparet tilstede.

Det er det selvsagt all grunn til å gratulere med – måtte NTB leve i 150 år til!

Nyhetsformidleren er ikke bare viktig, men også helt nødvendig, i en konstant strøm av nyheter (og ikke-nyheter) fra både Norge og resten av verden.

 

Det er også tydelig at andre medier tenker det samme - når man ser på pressedekningen fra jubileet. Klassekampen, Morgenbladet, ABC Nyheter, og flere lokalaviser har omtalt det på en eller annen måte, for å nevne noen.

Enda flere har plukket opp NTBs fem egenproduserte saker om sitt eget jubileum – altså disse titlene:

  • Kronprinsen: Viktig med kritisk, åpen og sannhetssøkende journalistikk
  • Klart for feiring av NTBs 150 år
  • Kronprinsparet med på NTB-feiring
  • Fersk NTB-sjef starter jakten på nye inntekter
  • 150 år med NTB

 

Slik så Adressa.no ut på avisens 250-årsjubileum i sommer.
Slik så Adressa.no ut på avisens 250-årsjubileum i sommer. Foto: Skjermdump Adressa

Spoler vi noen måneder tilbake til 3. juli, var det en annen jubilant som – de facto – er Norges eldste gjenlevende avis. I 1767 kom Kongelig allene privilegerede Trondhiem Adresse Contoirs Efterretninger ut på gata.

Avisen byttet senere navn til Adresseavisen og bærer ikke bare trøndersk, men den nasjonale pressehistorien på sine skuldre.

Vet du hvor mange som skrev om det? Svært få.

 

Medier24 var vel unntaket i metapressen, med dekning både fra jubileumsfesten i juni, og på selve bursdagen i sommer. Ellers omtalte avisen det selv. Noen lokalaviser hadde også intervjuet sine utflytta journalister, men ellers var det rimelig tørt.

Adresseavisens forside i papir i anledning avisens 250-årsjubileum.
Adresseavisens forside i papir i anledning avisens 250-årsjubileum. Foto: Adresseavisen

Ingen i Trøndelag hørte noe fra rikspressen i alle fall. Bortsett fra da VG fylte en av sine aller minste notiser med et par ord fra jubileet – sitert fra noen andre.

 

Er det sutring?

Ja, visst faen er det sutring. Sutring over at dette – nok en gang – viser mediebransjen fra sin navlebeskuende side. Der man kan få en følelse av ting er mye viktigere – bare du bor et steinkast unna Litteraturhuset.

Hva er dette et symptom på? At 250 år er mindre verdt enn 150 år?

Eller har det noe med å gjøre at den ene sitter godt plassert innenfor ring 3 i Oslo – og den andre er 500 kilometer nordover «i gokk»?

Det får meg til å tenke på hva som hadde skjedd, dersom Norges eldste avis hadde vært utgitt fra hovedstaden.

Det hadde i alle fall ikke blitt forbigått i stillhet.

Til toppen