Sjefredaktør Gard Steiro i VG taler foran sine ansatte på et morgenmøte 11. desember 2018.
Sjefredaktør Gard Steiro i VG taler foran sine ansatte på et morgenmøte 11. desember 2018. (Erik Waatland)

DEBATT: Nye etiske kjøreregler:

Et nytt regelverk vil ikke endre VG radikalt, men bidrar til at vi blir bedre

«Enkelte av sakene våre vil være kontroversielle og skape debatt. Da er det avgjørende at arbeidet vårt bygger på et solid etisk fundament. Trafikkreglene skal bidra til at den skarpeste journalistikken skjer i trygge rammer», skriver VG-redaktør Gard Steiro.

  • Endret

 

I dag offentliggjør VG nye trafikkregler.

De supplerer Vær Varsom-plakaten og andre bestemmelser som regulerer norsk presse. Formålet er å legge til rette for korrekt og forsvarlig informasjonsformidling. Reglene forteller ikke hva vi skal formidle, men hvordan vi skal jobbe.

De er skrevet for redaksjonelle medarbeidere, men kan forhåpentligvis også være relevante for lesere og personer som av ulike årsaker kommer i kontakt med VG.

Du kan lese våre trafikkregler her.

Dette er fjerde utgave av VGs trafikkregler. Den første kom da Einar Hanseid var redaktør (1987-1994). Flere av hans formuleringer har tålt tidens tann. Det er ingen overraskelse. De grunnleggende journalistiske prinsippene er nøyaktig de samme som for 30 år siden. Et nytt regelverk vil ikke endre VG radikalt, men bidrar til at vi blir bedre.

VGs trafikkregler skal ikke være statiske. Likevel er vi varsomme med å utvide dem hver gang det dukker opp nye problemstillinger. Presseetikken kan være konkret, men er mest retningsgivende. Det vil være rom for tolkning. Skrevne regler erstatter ikke den enkelte journalists skjønn.

Beslutningen om å revidere trafikkreglene ble tatt høsten 2018. Arbeidet startet formelt den 29. januar i år. Det var flere grunner til at en justering var nødvendig.

  • Det gamle regelverket reflekterte ikke i tilstrekkelig grad behovet for å være systematisk transparente om korrigeringer. I en digital tidsalder forventer brukerne økt grad av etterprøvbarhet.
  • Sosiale medier har endret samfunnet. Spredning av desinformasjon og falske nyheter skjerper behovet for kvalitetskontroll. Tradisjonelle medier må ha klare rammer for bruk av bilder og annet materiale som deles på nettet. Det er viktig å verne om de dokumentariske bildene.
  • VG utveksler stoff med en rekke andre medier. Noen av de største og viktigste avsløringene skjer gjennom samarbeid på tvers av landegrenser. VG er del av internasjonale nettverk som driver undersøkende journalistikk. Samarbeidet er verdifullt, men stiller oss også overfor nye presseetiske problemstillinger. Det er hensiktsmessig å klargjøre vårt ansvar både for materiale vi deler og mottar.
  • Medienes forretningsmodeller er under press. Vi er avhengige av å lete etter nye inntektsstrømmer for å finansiere fremtidens journalistikk. Samtidig er det avgjørende å verne om vår integritet og redaksjonelle uavhengighet.
  • Anonyme kilder er avgjørende for å drive kritisk journalistikk. Mange mennesker løper stor risiko ved å gi journalister tilgang til informasjon av offentlig interesse. Disse kildene fortjener takk. Kildene skal som hovedregel navngis. Anonyme kilder skal som hovedregel ikke slippe til med personkarakteristikker og meninger, kun vesentlig faktainformasjon. Trafikkreglene tydeliggjør rammene for bruk av anonyme kilder i VGs journalistikk.

VG har mer omfattende trafikkregler enn mange andre medier. Det er ikke uten grunn. Tempoet i nyhetsformidlingen har økt. Daglig må VG-ansatte ta vanskelig beslutninger under tidspress. Klare rutiner og kjøreregler trygger publiseringsprosessene. Vi ønsker å være først med siste nytt, men langt viktigere er det å formidle korrekt informasjon.

Vår ambisjon er også å drive undersøkende journalistikk som avdekker kritikkverdige forhold i samfunnet. VG skal utfordre makthavere og verne mennesker mot forsømmelser og overgrep. Noen ganger krever det utradisjonelle metoder.

Enkelte av sakene våre vil være kontroversielle og skape debatt. Da er det avgjørende at arbeidet vårt bygger på et solid etisk fundament. Trafikkreglene skal bidra til at den skarpeste journalistikken skjer i trygge rammer.

I tillegg har VG utarbeidet en kildemanual. Dette er et internt verktøy for journalistene. Her tydeliggjøres vårt ansvar for å ta særlig hensyn til personer uten medieerfaring. I Vær Varsom-plakaten er en kilde en kilde, uansett bakgrunn. Den definisjonen fungerer ikke i praksis. VG skal ha en streng og formell praksis i møte med ressurssterke myndighetspersoner. Overfor mennesker uten medieerfaring skal vi være mer pragmatiske. Vi skal uansett forsikre oss om at uttalelser som publiseres gir uttrykk for kildenes meninger.

Tross kildemanualer og trafikkregler: VG vil også i fremtiden gjøre feil. Det er uunngåelig. Tempoet i nyhetsformidlingen er høyt. Journalister er mennesker - og det er menneskelig å feile.

Åpenhet er et bærende prinsipp for VG. Vi skal også være åpne om feilene våre. Det tror vi på sikt vil styrke tilliten til journalistikken vår. Derfor har VG opprettet en egen rettelogg. Her publiseres presiseringer, beklagelser og PFU-fellelser fortløpende.

Takk for at du bruker VG, enten du leser, ser eller lytter til journalistikken vår.

Slik har VG arbeidet med de nye reglene: 

  • VGs etiske regelverk ble vedtatt redigert høsten 2018. Fra januar 2019 har en gruppe bestående av redaktører, tillitsvalgte, mellomledere og journalister arbeidet med å utforme nye trafikkregler.
  • Endringer i Vær Varsom-plakaten og generell utvikling av presseetikken er inntatt i de nye reglene. Samtidig er det hentet innspill fra andre redaksjoners regelverk, både i Norge og utlandet.
  • Trafikkreglene er deretter diskutert gjennom flere møter i redaktørkollegiet, hvor de ble endelig vedtatt i slutten av oktober.
  • I forlengelsen av trafikkreglene har en arbeidsgruppe bestående av journalister og mellomledere fra ulike avdelinger i VG og VGTV også utarbeidet en egen kildemanual.
  • Gruppen leverte sin innstilling våren 2019. Denne ble så sendt til Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening, for å få innspill og sikre at manualen er i tråd med gjeldende presseetikk og pressejuss.
  • Kildemanualen ble klar i august 2019, og er i dag et sentralt arbeidsverktøy i redaksjonen. Denne gir veiledning i både vanlige og kompliserte spørsmål knyttet til håndtering av ulike type kilder.
  • 28. mai 2019 lanserte VG en rettelogg. Her kan man fortløpende følge med på hvilke rettelser VG gjør i publiserte artikler. Samtidig ble det innført en ny mal for hvordan rettelser skal merkes i manus. Dette for å sikre sporbarhet for endringer som gjøres.
Til toppen