Medier24 omtalte fredag en diskusjon og disputt mellom Oslo Lufthavn og tre norske presseorganisasjoner. Dette på bakgrunn av et brev om retningslinjer som gjelder for filming, fotografering og journalistisk arbeid på flyplassen.
Da Medier24 tok kontakt med lufthavnens infoavdeling for en kommentar, reagerte de sterkt på omtalen saken har fått - og på ordlyden i presseorganisasjonenes brev.
Oslo Lufthavn
- Måten saken framlegges på, er riv ruskende galt, sier pressekontakt Lasse André Vangstein.
Han sier videre at dette ikke er nye retningslinjer, men at de skal ha eksistert i mange år.
- Utsendelsen på onsdag var en påminnelse av disse, med en liten revidering: Det var en understreking av at man spør ansatte, om det er i flyselskaper eller utsalgssteder, om lov til å filme dem før man gjør det, sier Vangstein.
Denne revideringen skal skyldes det han mener var pågående atferd fra media under dekning av streiken denne uka.
- Norwegian-ansatte følte at pressen var pågående, og de ble blant annet filmet live i en presset situasjon. Disse henstillingene kom vi med til pressen flere ganger i løpet av dagen, men det ble det i hvert fall ikke tatt hensyn til, sier Vangstein.
Mener det handler om service
Pressekontakten uttaler videre at intensjonen aldri har vært å kneble pressen, eller å hindre den frie presses arbeid.
- Disse retningslinjene har vi for å gi større forutsigbarhet for journalistene slik at vi kan yte bedre service overfor dem. Hvis en journalist kommer hit og ønsker å komme bak sikkerhetskontrollen, må man ha besøkskort og følges inn av en autorisert følgeperson. Og hvis du ringer inn akkurat når du står på flyplassen og venter, er det ikke sikket vi har kapasitet akkurat da til å hjelpe deg, sier Lasse André Vangstein.
Han understreker også at Oslo Lufthavn «først og fremst er en flyplass:
- Det vi driver med er å legge til rette for at flyselskapene skal frakte sine passasjerer. Og hvis noe går utover trafikkflyten, vil vi alltid ta et steg tilbake, sier Vangstein.
Pressekontakten forstår rett og slett ikke den krasse reaksjonen i brevet fra presseorganisasjonene, og synes også det er rart at det publiseres og spres i sosiale medier før Oslo Lufthavn fikk anledning til å svare.
- Men vi tar det til etterretning, og kommer til å gi dem et fullgodt svar, siden de har kontaktet oss direkte. Og det gjør vi også til pressen som kontakter oss om saken, etter at organisasjonene publiserte brevet selv, sier Vangstein.
Vil ha beskjed på forhånd
Men hva betyr disse reglene i praksis da? Vangstein bekrefter at man ønsker beskjed på forhånd, hvis man skal til flyplassen for å ta bilder eller filme.
- Da vil vi gjerne ha en liten beskjed. Blant annet for å avklare om det er noe som skjer, som kan være i veien for det man ønsker å gjøre. Vi ønsker også å yte best mulig service, for eksempel hvis noen skal filme direkte. Da åpner vi gjerne bommer og veier som ellers er interne, og lar de legge ledninger og kabler på metervis over gulvene i terminalen for at de skal kunne gjøre jobben sin. Jeg tror heller aldri vi har nektet noen å komme hit for å jobbe, sier han.
Pressekontakten understreker også at det er stor forskjell på redaksjonell virksomhet og det han omtaler som reklameoppdrag.
- Filming og fotografering til reklame eller markedsmessige formål er ikke tillatt uten spesielle avtale med flyplassen. Ved forhåndsvarsling kan vi også avdekke dette i forkant slik at man slipper en bomtur, sier Vangstein.
Blir ikke kastet ut
Men hva skjer da hvis en journalist eller fotograf kommer opp uten å ha gitt beskjed på forhånd?
- Det handler ikke om å godkjenne hva dere skal gjøre, men at de som jobber på flyplassen vet om det. Hvis vi ikke har fått beskjed, vil du kunne oppleve at en vekter eller flyplassansatt kommer bort for å spørre hvilken sammenheng du er der i, og hvilket formål du har. Da kan du svare på det, og så vil du få lov å fortsette arbeidet. Hvis du har gitt beskjed på forhånd, slipper du sannsynligvis den forstyrrelsen.
- Noe av reaksjonen handler nok om at dere vil vite hensikten og hva materialet skal brukes til. Forstår du at noen tolker dette som om at dere vil gripe inn i den journalistiske prosessen?
- Vi forstår at noen altså har tolket ordlyden dithen, men det er altså overhodet ikke intensjonen, sier Vangstein.
- Men det kan jo være tilfeller der man for eksempel jobber med undersøkende journalistikk, eller av andre grunner ikke ønsker å fortelle hva man jobber med. Er det slik at dere vil vite akkurat hva journalistene jobber med og hvordan dtet skal brukes?
- Nei - jeg vil spørre om dette er av redaksjonell karakter. Vi vil ikke spørre hva de skal skrive om eller spørre om. Og så sier vi normalt velkommen. Jeg tror aldri vi har nektet redaksjoner å jobbe her. Tvert i mot ønsker vi å legge godt til rette for pressen, gjentar pressekontakt Vangstein.
