Magne Lerø
Magne Lerø (Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix)

DEBATT

Presse­støtten rakner ikke fordi om Morgen­bladet og Dag­bladet vil ha. Det er en kort­slutning

«En ordning rakner ikke fordi det blir flere som må dele potten som er til disposisjon», skriver Magne Lerø.

  • Endret
  • MAGNE LERØ, sjefredaktør i Dagens Perspektiv

Mens vi venter på at Trine Skei Grande skal få med seg KrF på en omlegging av mediestøtten, og ryktene svirrer om at Dagbladet og Morgenbladet vil søke om pressestøtte, melder SV seg på med det de kaller en modernisering av pressestøtten. (Klassekampen 16.02).

Det moderne går ut på at de ikke vil stille krav om abonnementsinntekter eller leserbetaling. Tildelingen skal skje på grunnlag av antallet redaksjonelle stillinger.

Da de ble kjent i høst at både Morgenbladet og Dagbladet vurderte å gjøre søke om pressestøtte, ble det påstått av hele ordningen ville rakne. Det er en kortslutning. En ordning rakner ikke fordi om det blir flere som må dele den potten som er til disposisjon. Det er dessuten ikke en umulig tanke at politikerne kan øke potten om de vil at flere store aktører skal få støtte.

Dagens rammeverk for pressestøtte har fungert i årtier. Dagens ordning er basert på at støtten fordeles ut fra antallet abonnenter, ikke klikk på nettet. Trine Skei Grande skal slite for å finne nye kriterier for fordeling av støtten som treffer bedre.

Da politikerne vedtok å sidestille et digitalt abonnement på en dagsavis med et papirabonnement, så vi muligheten for å konvertere Ukeavisen Ledelse til en digital dagsavis. Vi samler «The best of» av ukens saker i en papirutgave hver fredag. De som vil lese på papir, betale ekstra det trykk og distribusjon koster. Omleggingen ble fullført ved årsskiftet ved at papiravisen også fikk navnet Dagens Perspektiv.

Vi ble kraftig kritisert fordi vi hadde tilpasset oss regelverket. Selvsagt hadde vi det. Det er meningen med et regelverk. Politikerne ville ha flere digitale aviser. Det har de fått, og det vil de få.

Hvis Morgenbladet vil gi ut en digital utgave med et innhold som utgjør halvparten av det fredagsutgaven på papir inneholder, blir de en todagers avis. Da vil de få økt støtte. Om en slik modell vil gi økt lønnsomhet og styrke Morgenbladets posisjon i lesermarkedet, vet de best selv.

Dagbladets vei til pressestøtte er ingen plankekjøring. De har laget et eget selskap – Dagbladet pluss som baserer seg på abonnementsinntekter. Det er plussavisen de vil søke om støtte til. Samtidig fortsetter Dagbladet som løssalgsavis og nettavis.

Det er tvilsomt om reglene kan tolkes slik at et merkenavn kan være innenfor ordningen i et selskap og utenfor ordningen i et annet. Legger Dagbladet ned sin papiravis, blir det noe annet. Da blir Dagbladet en digital abonnementsavis med nettinntekter i tillegg, omtrent som Dagsavisen i dag.

Både Dagbladet og Morgenbladet er eid av konserner som har kommersielle mål for det de driver med. Får de pressestøtte, kan de ikke ta utbytte. Et eventuelt overskudd ut over et beskjedent konsernbidrag må bli værende i selskapet. Slik må det være. Det er ikke meningen at staten skal gi støtte som tilfaller eiere. Pressestøtte er for aviser der det er journalistikken som teller og som har eiere som gir avkall på avkastning.

Ved å sidestille digitale avisutgiver med papirutgaver har politikerne redusert etableringsbarrierene for digitale utgivelser fordi en sparer mye på trykk og distribusjon. Papiraviser har imidlertid fortrinn som digitale publisering ikke har. Det er et argument for at støtten til papiraviser burde vært høyere enn for digitale utgivelser. Det skal en slite for å få politikerne med på. De lever i den villfarelse at all digitalisering er positivt fordi det er billigere.

Dersom pressestøtten ikke skal knyttes til abonnement, slik SV foreslår, vil dette bety en kommersialisering av journalistikken. Avisene vil da bli mer opptatt av «klikk» som igjen genererer annonseinntekter framfor å få flere abonnenter.

Politikerne bør for øvrig merke seg at lederen for det europeiske forskernettverket E-READ, Anne Mangen, uttalte til Vårt Land 15.02 at de ønsker seg mer papir. På nett leser vi ofte raskt, overfladisk og skannende. Hun peker på at det etter hvert blir vanskeligere å lese tyngre og lengre tekster som krever tålmodighet, dypere forståelse og refleksjon. Digitaliseringen er noe av grunnen til at flere unge i dag ikke er i stand til å lese en bok på et par hundre sider.

Pressestøtten kan med fordel justeres i den retning Mediemangfoldsutvalget foreslo. Hvis er opptatt av at de store avisene i Oslo ikke skal stikke av med for mye av støtten, kan det enkelt oppnå ved å gi alle aviser som er støtteberettiget et grunntilskudd slik det blir et mindre beløp som fordeles ut fra antallet abonnenter.

Mediene har ønsket seg fritak fra arbeidsgiveravgift som vil beløpet seg til rundt 800 millioner kroner. Det er mest for en skjønn drøm å regne. Det vil betyr mest til de store og minst til de små.

Det har Trine Skei Grande neppe sans for. Hun vil samle all mediestøtte i en ordning. Det løser ikke problemet med å finne kriterier for fordeling.

Poenget med pressestøtten har i alle år vært å sørge for å bevare de toneangivende aviser vi har både på lokalt og nasjonalt plan og gi nye aktører muligheter for å komme inn i ordningen. I så måte er ordningen meget vellykket.

Til toppen