Filmskaper Imtiaz Rolfsen filmer sin egen ankesak i Høyesterett der spørsmål om kildevern i forbindelse med beslag av upublisert materiale skal behandles.
(Foto: Heiko Junge / NTB scanpix)
Filmskaper Imtiaz Rolfsen filmer sin egen ankesak i Høyesterett der spørsmål om kildevern i forbindelse med beslag av upublisert materiale skal behandles. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix) (Bilde: Junge, Heiko)

Razzia hos Imtiaz Rolfsen kan få nye følger: Utvalg anbefaler å styrke vernet for pressens kilder og upublisert materiale.

Norsk Journalistlag berømmer forslaget, men mener utvalget ikke går langt nok. Se hele forslaget her.

  • Endret
Oslo (NTB): Straffeprosessutvalget anbefaler å styrke vernet for pressens kilder og upublisert materiale.
 

– Det som er positivt, er at utvalget tar på alvor at kildevernet og vern om upublisert materialet er under sterkt press, og de har gjort et vanskelig og kronglete regelverk lettere tilgjengelig. Vi er særlig fornøyd med at de lovfester vernet om upublisert materiale, sier Norsk Journalistlags (NJ) advokat Ina Lindahl Nyrud til NTB.

Dette vernet ble satt på spissen i fjor vinter da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) beslagla upublisert materialet fra filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsens dokumentarfilm om norske Syria-farere.

Høyesterett besluttet i etterkant at beslaget var ulovlig.

– Men Høyesterett måtte den gangen gå via bestemmelser i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Nå foreslår utvalget å lovfestes vernet direkte i norsk lov, og det er viktig, for jeg har så langt ikke sett ett eksempel på at politiet og påtalemyndigheten har gått fram på korrekt måte i forbindelse med vern av upublisert materiale, sier Nyrud.

NJ-advokaten er likevel skuffet over utvalget, og mener de ikke har gått langt nok. Hun etterlyser forslag om lovfestet taushetsplikt om kilder for journalister og at pressen skal få innsyn i etterforskningsdokumentene når tiltale er tatt ut, slik pressen får i Sverige.

Fakta om straffeprosessutvalgets forslag

  • Straffeprosessutvalget ledet av førstestatsadvokat Runar har hatt som overordnet mandat å se på hvordan loven kan legge til rette for en mer effektiv straffeprosess og mer dommerstyring.
  • Hovedforslag: Det skal som hovedregel gjøres videoopptak av alle forhandlinger i rettsmøter, og opptak av forklaringer i første instans skal kunne gjenbrukes under ankeforhandlingene.
  • Esrettingsprinsippet gjeninnføres, slik at en tiltalt ikke kan frifinnes i en straffesak, for så å bli dømt til erstatning i sivil del av saken. Som kompensasjon innføres et statlig garantifond for fornærmede i enkelte av frifinnelsessakene.
  • Fjerne den ubetingede retten til å anke i saker med over seks års strafferamme.
  • Fjerne lovens kategori «siktede» og overføre dagens rettigheter for siktede til «mistenkte», inkludert rett til betalt forsvarer i politiavhør.
  • Utvide retten til bistandsadvokat til å omfatte saker om personforfølgelse (stalking), ran og grov kroppsskade. Gi retten mulighet til å pålegge fornærmede og etterlatte å benytte felles bistandsadvokat.
  • Styrke rettens mulighet til saksstyring, bevisavskjæring og til å ta delavgjørelser. Utvalgets flertall mener retten bør få ubegrenset tilgang til sakens dokumenter.
  • Styrke pressens rett til kildevern.
  • Innføre strengere krav til bruk av varetektsfengsling.
  • Lovfeste en relativ frist for påtalevedtak. Gi mistenkte rett til å be retten sette en frist for politiet, dersom avgjørelse ikke er tatt etter ett og et halvt år.
  • Avvikle ordningen med private straffesaker.

Kilde: NOU 2016: 24 «Ny straffeprosesslov»

Til toppen