Helge Lurås, redaktør, Resett.
Hanna Relling Berg, Norsk redaktørforening.
Øyulf Hjertenes, redaktør, BT.
Kristoffer Egeberg, redaktør, Faktisk.
Karoline Ihlebæk, medieforsker ved Universitetet i Oslo. 
Debattleder: Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, Høgskulen i Volda.
Helge Lurås, redaktør, Resett. Hanna Relling Berg, Norsk redaktørforening. Øyulf Hjertenes, redaktør, BT. Kristoffer Egeberg, redaktør, Faktisk. Karoline Ihlebæk, medieforsker ved Universitetet i Oslo. Debattleder: Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, Høgskulen i Volda. (Ole Gunnar Onsøien)

Resett-redaktør Helge Lurås mener de kjemper mot overmakta: – Det er helt greit å stå utenfor

(BERGEN): Helge Lurås møtte lørdag den etablerte pressen til debatt under Hauststormen i Bergen.

Helge Lurås møtte Hanna Relling Berg, fungerende leder av Norsk Redaktørforening, Øyulf Hjertenes, redaktør i BT, Kristoffer Egeberg, redaktør i Faktisk og Karoline Ihlebæk, medieforsker ved Universitetet i Oslo til debatt under Hauststormen i Bergen lørdag.

Debattleder var Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, fra Høgskulen i Volda.

– Vi har vært kritiske til flere av dem som sitter i styret i redaktørforeningen. Det er forståelig at det følger deg i en vurdering om opptak. Jeg vil tro at de også har tenkt at det vil gi oss legitimitet å være med i redaktørforeningen, som de ikke ønsker på gi oss. Jeg har ikke noe problem med at redaktørforeningen hindrer meg adgang, sa Helge Lurås. 

Kristoffer Egeberg, redaktør i Faktisk.no fortalte at de ikke har faktasjekket Resett mer enn en gang. 

Helge Lurås, redaktør, Resett. Hanna Relling Berg, Norsk Redaktørforening. Øyulf Hjertenes, redaktør, BT. Kristoffer Egeberg, redaktør, Faktisk. Karoline Ihlebæk, medieforsker ved Universitetet i Oslo. Debattleder: Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, Høgskulen i Volda. Foto: Ole Gunnar Onsøien

– En ting som gjenkjenner mange av de alternative mediene, er at de er fulle av meninger. Det er ikke nødvendigvis fakta. Og meninger mener vi ikke noe om. Vi er ikke et meningspoliti, sa Egeberg. 

Egeberg trakk fram at tesen om at leserne flykter fra «main stream media» faktisk ikke stemmer. 

– Undersøkelsene jeg har lest, fra IPSOS, Reuters og så videre, viser at tilliten er stabilt svært høy til norske medier. Det viser all forskning. Spesielt ved store hendelser er nettopp de etablerte mediene som har tillit, sa han. 

 

– Deling er ikke kvalitet

Karoline Ihlebæk poengterte at de alternative mediene ofte er høyt oppe på sosiale medier-delingsstatistikk. 

– Saken om Smirnoff-isen var mest delt i sosiale medier i mai. Det betyr ikke at det er kvalitet. Men Resett og andre har knekt en kode på å dele sterkt meningsinnhold på sosiale medier, som andre kan lære en del av, repliserte Egeberg. 

Lurås på sin side argumenterte med at rundt 60 prosent av sakene de publiserer er fra NTB. 

– De sakene gjør vi ikke noe med, sa han

Egeberg mener det er en selvmotsigelse, enn så lenge Resett snakker ned de tradisjonelle mediene. 

– Kampanje mot meg og sannhetsministeriet. Jeg har ikke fått ministerpost av Erna ennå. Og Aftenposten-junior og «mainstream media» har dere en kampanje mot. Samtidig er NTB-saker ofte sitatsaker fra de tradisjonelle mediene. Det er selvmotsigende. Noe å stryke mot og med hårene, sa Egeberg. 

Lurås forteller at ønsket ikke er at ingen skal lese main stream media. Det er noe Resett.no har oppfordret til på sine nettsider. 

– Grunnen til at mange går inn på VG, Dagbladet og NRK er en uvane. De blir irriterte når de går inn der. Vi forsøker å gi et godt bilde av nyhetsbildet. NTB kommer med kjernen av saken. Vi legger ut 40–50 saker, inkludert NTB. Poenget er å få med overskriftene, sa Lurås. 

Han forteller at de ikke er kritisk til alt det de tradisjonelle mediene gjør, som den jevne nyhetsdekningen. 

– Problemet når folk leser MSM får de også med seg meningsstoffet, sa han. 

Han vil dempe innflytelsen til de tradisjonelle mediene. 

– Mediene er ikke representative for utfordringen vi står overfor eller det folket bryr seg om lenger, sa Lurås. 

 

Kjemper mot overmakten

Lurås mener at de kjemper mot overmakten. 

– Vi er en utfordrer. Da må vi ta i bruk en del virkemidler av og til. Men stort sett er nyhetene du kan lese på Resett ikke så forskjellig fra det du finner på NRK. Det handler ikke om å gi leserne bare ett perspektiv. Gjennom NTB får leserne et annet perspektiv enn det vi produserer. 

– Gjennom kommentarfeltet radbrekkes sakene fra NTB. Gjennom å lese sakene og å lese kommentarfeltet får du et større perspektiv. 

Hanna Relling Berg i Norsk Redaktørforening er klar på at de ønsker et mangfold av media. 

– Vi er opptatt av et godt offentlig ordskifte og har dermed noen regler som forvalter det. 

På spørsmål fra debattleder om det ikke hadde vært enklere å ta opp Lurås i redaktørforeningen for å «disiplinere» ham? 

– Helge Lurås er ikke den eneste. Et nystarta prosjekt som man ikke vet hvordan vil utvikle seg er det lettere å stille tydeligere krav før en er medlem enn å ekskludere etterpå. Det er bedre å bruke litt tid før du kommer inn enn å ekskludere etterpå. 

 

Behagelig å stå utenfor? 

På spørsmål fra debattleder Gregoriusdotter Rotevatn om det er behagelig for Resett og Lurås å stå utenfor Norsk Redaktørforening, svarte Lurås:

– Det er helt greit å stå utenfor. De som står innenfor på dette feltet er en sosial gruppe. Det forandrer dem fra å være kritisk på en grunnleggende måte for det det som er innenfor denne konteksten. Om du skal kritisere og være kritisk, må en stå utenfor, sa han. 

Grunnen til at han likevel søkte, er at Lurås er sikker på at han greier å holde den avstanden som trengs for å være kritisk. 

– Mediekritikk er lettere å utføre for noen som ikke føler seg som en del av gruppen som skal kritiseres, sa han. 

Han fortalte fra scenen at prosjektet deres ikke bare er innvandringskritisk. 

– Resett ville nok aldri blitt etablert om det ikke var for MSMs dekning av Donald Trump, sa han. 

– Når mediene blir framlagt kritikken fra slike som oss, sier de bestandig at de ikke kjenner seg igjen. At de har et fint mangold. At de ikke har et ståsted og en ideologi som preger dem, sa han og gjorde klart at han ikke har stor tillit til. 

Faktisk-redaktør Egeberg mener at Lurås bør heie på Faktisk.no. Tidligere i uka var Resett ute og mente at Faktisk ikke bør få statsstøtte. 

– Vi faktasjekker stort sett mediene, sa Egeberg. 

 

– Leserne shopper rundt på nett

Egeberg tok så opp debatten om hvem som har flest lesere. På scenen fortalte Lurås at de har mellom 35.000 og 40.000 lesere om dagen og at de ofte har saker blant de mest delte sakene i sosiale medier. 

– Utroskapen er størst blant lesere av onlinemedier. De leser ikke bare VG, eller bare Dagbladet. Men de shopper rundt. De finner litt her og der. Og de som leser alternative medier heier også på Tolga-saken. 

Han mener diskusjonen om hvem som her flest lesere er håpløs.

– De store og gode samfunnskritiske sakene er de som gjør at folk er engasjerte i journalistikken vår. Det handler om journalistikk, så kan meningsportaler her og der drive med meninger, sa han. 

Her kan du se hele dabatten i opptak: 

Til toppen