Slik reagerer pressen på kuttene i mediestøtten: – Dramatisk, mener redaktørene. – Skuffende, sier Fagpressen

I dag la regjeringen fram statsbudsjettet for neste år og det er klart at de gjør et kutt på 25,7 millioner i pressestøtten. Samtidig legger de opp til en ny innovasjonsordning på 7 millioner, som gjør nettokuttet til 18,7 millioner.

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening mener det er dramatisk:

– Et netto kutt på nesten 19 millioner i mediestøtten er dramatisk, og helt feil retning i mediepolitikken. Selv om det legges inn en pott på syv millioner kroner til innovasjon, så går likevel den samlede støtten ned.

– Vi er skuffet over at regjeringen, år etter år, fremmer disse forslaene, i en tid hvor mediene mer av alt trenger hjelp for å komme gjennom en voldsom transformasjon. I tillegg skjer det ingenting med moms på fagpresse og enkeltartikler. Vi frykter at redaksjonelle miljøer vil svekkes og at det igjen vil føre til fravær av journalistikk på viktige samfunnsområder, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

Administrerende direktør Per Brikt Olsen i Fagpressen hadde store forventninger til at det ble også nullmoms for digitale produkter, men det har ikke regjeringen lagt opp til nå. Til Medier24 sier Olsen:

– Vi er skuffet selvsagt. Det var kanskje ikke den største overraskelsen, for vi har ikke fått alt for mange signaler på at de ville komme med en endring. Men det var opplagt at de hadde muligheten, men grep den heller ikke nå og det er vi skuffet over. Det brede politiske flertall er for en justering av rammene for digital merverdiavgift, så vi må fortsette å jobbe hardt for å få det på plass til sier han og fortsetter:

– Fagpressen gir ikke opp. Det er 750 journalister som lager god norsk journalistikk hver dag, som politikerne fortsatt henviser til papiret. Det er en meningsløs forskjellsbehandling som ikke er bra.

Leder Hege Iren Frantzen i Norsk Journalistlag sier til Medier24 at de er både overrasket og skuffet over at regjeringen foreslår å kutte i pressestøtten:

– Den er viktig for norske medier og er en støtte som bidrar til mediemangfold. Nå har man hatt et regjeringsoppnevnt utvalg, mediemangfoldsutvalget, som har kommet med en grundig rapport med konkrete forslag på hvordan man skal hjelpe mediene i den digitale transformasjonen. Men så kommer man med kutt i stedet for. Det er fortvilende og håpløst, sier Frantzen.

Hun legger vekt på at politikerne og dommere i rettsvesenet til stadighet forteller om at det blir færre journalister til stede og at det er alvorlig for demokratiet og rettsstaten. Derfor haster det å gjøre noe med finansieringen, mener hun:

– Situasjonen er alvorlig for journalistikken og en sviktende finansiering gjør i ytterste tilfellet at det blir vanskeligere for journalistene å gjøre jobben sin. Det er et problem for hele samfunnet, sier hun.

Paradoks å svekke pressestøtte - og øke NRK-lisens

Administrerende direktør Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening sier at det er vanskelig å forstå hvorfor kulturminister Helleland gjør dette, når Mediemangfoldsutvalget var svært tydelig på at situasjonen krever økt innsats:

–Det er uforståelig at kulturministeren ikke lytter til svært tydelige råd fra Mediemangfoldsutvalget og en samlet norsk mediebransje, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i MBL.

Hun er derimot positiv til en ny innovasjonsordning, men mener at den burde kommet på toppen av pressestøtten og ikke på bekostning av ramma:

– Det er positivt med en innovasjonsordning, men dette burde vært friske midler. Når kulturministeren endelig foreslår et tiltak er det skuffende at det handler om å flytte på penger som allerede er tildelt mediene, sier Øgrey.

– Dersom kulturministeren ønsket å gjøre noe for å styrke mediemangfoldet kunne hun utvidet den digitale nullmomsen slik en samlet bransje har bedt om, og annonsert en utredning av fritak for arbeidsgiveravgift for nyhets- og aktualitetsmedier, sier hun og fortsetter:

– Avgrensningen for den digitale nullmomsen som kom i 2016 ble for snever. Her kunne kulturministeren sørget for en fremtidsrettet avgrensning i takt med brukernes vaner og behov, uten særlige budsjettkonsekvenser. Hun valgte i stedet en utdatert kuttideologi som svekker mediemangfoldet, sier Øgrey.

– Det er et paradoks at mens pressestøtten kuttes med 25,7 millioner kroner, så økes NRKs lisens. Det er vanskelig å se at dette fremmer norsk mediemangfold, sier Øgrey.

LLA: Kutt igjen

Landslaget for Lokalaviser, som organiserer over 100 lokalaviser i Norge, forteller at lokalavisene ble skjermet, men uten inflasjonsjustering, er dette i praksis kutt for femte året på rad:

– Dette er svært skuffende, sier generalsekretær Rune Hetland i LLA.