Trond Olav Skrunes på sommerferie - her hjemme hos mor i Tysvær. Den blå himmelen i bakgrunnen er ikke fake news. (Bilde: Privat)

Sommerpraten:

Trond Olav måtte søke fem-seks ganger før han fikk jobb i BT. Selv de mest håpløse kan det gå bra for, sier VGs nye avdelingsleder

Nå skal han pendle over fjellet for å sette dagsorden i hele Norge - en mulighet han ikke kunne si nei til.

Trond Olav Skrunes (42)

Reportasjesjef i Bergens Tidende

Snart avdelingsleder for VGs nyhetsavdeling

Har tidligere jobbet i Studvest, Sydvesten, TV 2 og BA

- God formiddag! Hvor i verden er du nå?

- Nå er jeg hjemme i Tysvær og nyter solen her, bare det er jo ikke verst. Snart går ferden sørover, til litt mer stabilt sommervær. Det blir noen uker i Frankrike, og så blir det litt på hytta og litt familiebesøk også i ferien.

Du har nettopp fått ny jobb som avdelingsleder for VGs nyhetsavdeling. Får du tid til ferie i år?

- Ja, jeg har mye ferie til gode. Nå prøver jeg å kvitte meg med den før jeg forlater BT.

Når begynner du i VG?

- I utgangspunktet har jeg tre måneders oppsigelse, og så må jeg og BT bli enige om detaljene. Det blir en gang i september.

7 raske om medier, vaner, bransje og politikk:

1. Hvordan ser din mediesommer ut?

- Stort sett på mobil. Jeg kjøper svært sjelden aviser, kanskje hvis jeg er i et land hvor jeg forstår språket. Jeg ser litt på TV - Tour de France, tennis, sport og iltt nyheter.

2. Når kjøpte du sist en papiravis i løssalg?

- Jeg tror jeg kjøpte VG for en helg eller to siden. Måtte jo se hva det var slags avis!

3. Hvilke strømmetjenester abonnerer du på?

- Jeg har Netflix, Viaplay, HBO, Spotify. Og har ikke TV-kabel hjemme i veggen. Nå strømmer jeg det jeg ser, og har fått beskjed om å kjøpe Apple-TV.

4. Er det riktig å bruke 135 millioner kroner på en kommersiell allmennkringkaster?

- Jeg holder fortsatt til i Bergen, så det gjør at svaret mitt kanskje er litt farget av det. Det er mye penger og du får mye journalistikk for det. Og TV 2-miljøet i Bergen er viktig både for byen, mediebransjen og teknologiselskapene.

5. NRK får nesten 6 milliarder kroner. Bør noe av dette fordeles på resten av mediebransjen?

- Ja. Det er én aktør i Norge som er upåvirket av nedgangstidene resten av bransjen rammes av. Hvis vi skal ha en aktiv mediepolitikk, så må man bidra til å hjelpe mediene over kneiken. Og jeg kan forstå medielederne over mitt nivå, som lurer på hva det kan føre til at NRK blir en veldig sterk aktør.

6. Er det riktig å gi nyhetsmedier fritak for arbeidsgiveravgift?

-  Ja, i en overgangsperiode. Det er et tiltak som treffer godt. Det er journalister og hoder vi trenger.

7. Hvis du ble kulturminister i høst, hvilken sak legger du øverst i bunken?

- Oi, ja - gudene vet. For min bransje hadde jeg kanskje satt den siste saken vi snakket om - fritak for arbeidsgiveravgift - høyt på agendaen.

Hvorfor vil du ha VG-jobben?

- Det er en utrolig spennende jobb. Det er midt i navet hos det viktigste nyhetsmediet vi har i Norge, og det er selvsag veldig fristende. Det er et nyhetstrøkk som er helt enestående. VG er best både når det smeller og når det gjelder - med masse flinke folk som lager mye god journalistikk. Nå ble det kanskje litt i overkant på SKUP, men det viser at de kan lande de virkelig store prosjektene.

 

Og så får du muligheten til å sette dagsorden utover BTs nedslagsfelt?

- I Bergen kan vi velge noen nasjonale «slag», og være god på enkelte saker. I VG skal vi være god på «alt» som er viktig nasjonalt. Det er selvsagt interessant, men også krevende.

Ble du bedt om å søke?

- Jeg tror ikke jeg skal si så mye om det. Jeg valgte jo å søke på den, ellers ville jeg ikke fått jobben.

Blir du jaget fra BT og byen nå?

- Nei, det opplever jeg ikke. Jeg har fått mange klemmer, gratulasjoner og forståelse fra sjefer og andre kolleger. De ser jo at dette er en sjanse du neppe får igjen.

Trine Eilertsen, Gard Steiro, Siv Juvik Tveitnes, Tor Olav Mørseth, Øyulf Hjertenes...hva er det med dette miljøet i Bergen som har produsert medieledere på løpende bånd?

- Jeg tror det handler om flinke folk som har jobbet i et godt miljø, og det er litt selvforsterkende. Og når noen drar, er det andre som får ansvar og fortsetter i samme ånd. Det har vi fått til i Bergens Tidende.

Dere blir nå ganske mange mediefolk som skal pendle fra Bergen til Oslo. Hvordan blir flyturene med Didrik Munch, Gard Steiro og Dag Idar Tryggestad mandag morgen klokka 7?

- Hehe... Det blir vel 1A, 1B, 1C og 1D? Det blir i hvert fall å stå tidlig opp, og da er jeg nok ikke så veldig snakkesalig. Det kan være jeg er den som sovner først.

Blir det pendling lenge, eller kan det bli snakk om å flytte på sikt?

- Nå skal jeg i hvert fall pendle. Jeg har barn som holder på å gjøre seg ferdig med barneskoler og ungdomsskoler. Og kan ikke bare ta hensyn til meg selv. Det har jeg kanskje gjort nok ved å ta denne jobben.

 

Du har en klassisk karriere fra studentavis til lokalaviser, regionavis og nå VG. Har dette vært planlagt, eller blitt sånn?

- Det er overhodet ikke veldig planlagt. Jeg måtte forresten søke jobb i BT sikkert fem-seks ganger før jeg slapp til. Så jeg var ikke veldig attraktiv på markedet den gang. Selv de mest håpløse kan det gå bra med!

Som 30-årig redaktør i den lille lokalavisa Sydvesten fikk du SKUP-diplom for «glattcellesaken». Kan du fortelle om den?

- Det var en guttegjeng på 14-15 år som ble mistenkt for å ha gjort innbrudd på ungdomsskole, ble dratt med på politikammer og glattcelle. Så viste det seg at politiets behandling slett ikke var i tråd med lover og regler. Saken ble lagt vekk flere ganger, før den ble løftet til Riksadvokaten, som mente ungdommene var utsatt for en ulovlig pågripelse.

Redaksjonen bestod av deg og én journalist. Det viser at alle kan grave?

- Ja, og det handler ikke bare om små redaksjoner, men om alle journalister. Journalistisk metode trenger du i hverdagen og alle saker. Et «graveprosjekt» kan komme ut av den minste ting. Det handler egentlig om å være litt på hugget og ikke minst evnen å prioritere. De som sier at vi ikke har tid til å grave - det mener jeg er litt pussig. Hvis du mener at saken er viktig nok, så må du prioritere bort noe annet.

 

Nå blir du avdelingsleder for nyhetsavdelingen i VG. Hva vil det egentlig si?

- Det er vel det man i VG kaller «mediedirigent», uten at jeg helt har definisjonen på det ennå. Jeg blir blant annet leder for åtte nyhetssjefer, som igjen har ansvar for sine fagområder og journalister. Min jobb blir å styre og prioritere i det daglige. Og jeg skal være «hands on» i nyhetsarbeidet - jeg skal ikke bare bruke tida på å flytte papir, attestere regninger og lage vaktlister. Det er nok ikke derfor jeg er ansatt.

Hva ligger deg nærmest som journalist og avdelingsleder?

- Jeg vil jo gjerne at journalistikken skal bety noe. Det være seg å avdekke forhold i samfunnet som ikke er kjent, eller beskytte enkeltmennesker. Så handler det også om å gi folk gode opplevelser, velskrevne saker og underholdning. Jeg tror det er farlig om vi blir for «endimensjonal».

Du har jobbet tett med omstridte prosjekter som Asylbarna og Drevland-saken. Hvordan er det å jobbe i motgang?

- Over tid tror jeg alle saker opplever slike oppturer og nedturer. Som leder handler det vel om å holde igjen litt når det er full fart, og kanskje «booste» litt igjen når det går trått. Det er lett å ha stor entusiasme når det går fort, men vanskeligere å beholde den når du ikke kommer noen vei.

 

Da du ble ansatt i BT lovte du å gjøre avisa god på eldrepolitikk. Men akkurat det klarte du ikke helt å levere på?

- Det stemmer nok... Jeg har vel og en gravepakke som jeg ikke har fått brukt også. Så jeg er ikke bare til å stole på. Men jeg får si at jeg har vært med på å levere noen andre gode saker i stedet.

Hva lå bak dette engasjementet på eldrepolitikk?

- Jeg mener at det er viktig, og at pressen var for dårlig på det. Noen år senere vant vel TV 2 SKUP-pris for kartleggingen av ventelister på eldrehjem. Det er ikke noen tvil om at dette er et viktig tema.

Hvordan skal du prege VGs journalistiske prosjekt?

- Jeg tror ikke jeg skal gi noen løfter nå. VG er jo også ei skute med riktig folk som er på rett kurs. Mitt bidrag får bli å prøve å dra dette enda lengre i riktig retning.

Du har erfaring fra å jobbe med viktig journalistikk i små og mellomstore redaksjoner. Er det den erfaringen du skal bruke i VG - som er mye større, men også har blitt færre journalister og må prioritere hardere?

- Tiden vil vise hvordan dette arbeidet blir. Samtidig som VG er større, skal de også gjøre mer og dekke bredere enn mindre redaksjoner gjør. Jeg tror det blir mer enn nok oppgaver på de journalistene som er her. Og ja - den viktigste biten vil gå på prioritering. Man man ikke gjøre alt, alltid.

Til toppen