Gurkan Ozturan er redaktør og internasjonal koordinator i den uavhengige nettavisen Dokuz8haber som baserer seg på borgerjournalister over hele Tyrkia. Bildet er tatt i Istanbul 2. januar 2017.
Gurkan Ozturan er redaktør og internasjonal koordinator i den uavhengige nettavisen Dokuz8haber som baserer seg på borgerjournalister over hele Tyrkia. Bildet er tatt i Istanbul 2. januar 2017. (Bilde: Fredrik Drevon)

Reportasje fra Istanbul:

- Tyrkia har kastet så mange journalister i fengsel at det ikke er plass til flere

Redaktør Gurkan Ozturan forteller om Twitter-troll, papegøyer og pingviner. Vi har besøkt Dokuz8haber, et av få medier som fortsatt formidler kritisk og uavhengig journalistikk.

  • Endret

(ISTANBUL, Tyrkia): 

- Nyhetsnettverket Dokuz8haber har eksistert i tre år. Men i november ble Today, som er NGO'en som startet Dokuz8haber, stengt av tyrkiske myndigheter. Nå er rommet forseglet, sier redaktør og koordinator, Gurkan Ozturan, og viser oss et håndskrevet brev med et stemplet vokssegl.

Vi befinner oss i Tyrkias mest liberale bydel: Kadiköy, på Asia-siden av Istanbul.

Et offisielt brev er festet til dørhåndtaket med hyssing, som igjen er festet til innsiden av døren, slik at seglet brytes dersom døren åpnes.

På brevet, som utrolig nok er håndskrevet og uten logo, er det en henvisning til unntakslovene som ble innført i Tyrkia i fjor høst.

I forrige årsrapport fra CPJ kom det frem at 259 journalister er fengslet på verdensbasis, og at hele 81 av disse sitter i tyrkiske fenglser.

Det er så og si umulig å dokumentere hvor mange tyrkiske journalister som sitter i fengsel. En rekke medier oppgir 100-150, men det er vanskelig verifisere slike tall.

Selv om antallet fengslede journalister har økt voldsomt i Tyrkia de siste årene, finnes det fortsatt medier i landet som ikke marsjerer i takt med regjeringen.

 

VIDEO: Se Fredrik Drevons reportasje fra Istanbul og Dokuz8haber:

 

Bisarre metoder

Tyrkiske journalister undertrykkes ikke bare med brutale metoder som fengsel.

Man har også bisarre metoder, som for eksempel å forsegle kontorer med rød voks og hyssing.

Det var organisasjonen Today (Solidarity Education Research and Communication Association) som holdt til i det nå forseglede rommet. 

Vi kan lese på brevet at Today ble stengt 24. november 2016, med henvisning til Dekret 677.

Dermed regnes de som en terrororganisasjon, eller en trussel mot nasjonal sikkerhet.

Dekret 677 ble trumfet igjennom av president Erdogan i kjølvannet av det mislykkede kuppforsøket i Tyrkia 15. juli 2016.

Syv offentlige ansatte ble sendt ut for å forsegle dette rommet, ifølge dem vi snakket med:

  • Tre personer fra skattekontoret i Kadiköy
  • To politifolk.
  • En person som registrerer konfiskerte gjenstander. 
  • En person som samler inn konfiskerte gjenstander.

Alle disse har signert dokumentet som forsegler det stengte rommet. I dokumentet nevnes blant annet i Tyrkias offisielle organ, Resmi gazete, en bulletin der lovendringer og dekreter publiseres.

Ifølge Amnesty International ble flere hundre registrerte foreninger og organisajoner stengt i Tyrkia i november 2016, etter Dekret 677.

Samme måned slo det statlige nyhetsbyrået Anadolu Agency fast i tittelen på en nyhetssak at 370 organisasjoner med terror-forbindelser er stengt.

Kommunikasjonsdirektør Esra Kirecci i Anadolu Agency takket høflig nei til intervju: "Våre ansatte er ikke tilgjengelige for intervju," skrev hun i en epost.

 

Mange kommersielle reklameboards i Istanbul har på ubestemt tid blitt erstattet av store boards fra staten som slår fast at nasjonen står samlet mot terror og kuppforsøk.
Mange kommersielle reklameboards i Istanbul har på ubestemt tid blitt erstattet av store boards fra staten som slår fast at nasjonen står samlet mot terror og kuppforsøk. Bilde: Fredrik Drevon

 

Papegøye ble sperret inne

Forsegling av kontorene til tyrkiske medier har medført absurde episoder.

Ifølge den regjeringskritiske nettavisen bianet.org skal Ankara-kontoret til det pro-kurdiske nyhetsbyrået DIHA ha blitt forseglet uten at det var noen tilstede på kontoret, bortsett fra papegøyen Tolaz.

I tillegg til forseglingen skal låsene ha blitt skiftet ut. Dermed var papegøyen innestengt bak en låst dør og et massivt byråkrati.

Journalister som sto utenfor døren kunne kommunisere med den innelåste papegøyen, som visstnok har et vokabulær på 70 ord.

Ved hjelp av advokater og politisk press på høyt nivå, fikk man omsider reddet papegøyen ut av kontoret.

Blant organisasjonene som nevner papegøye-historien er CPJ (Committe to Protect Journalists). Gurkan Ozturan har også omtalt historen på bloggen sin.

 

Bemannet døgnet rundt

Navnet Dokuz8haber (Ni-åtte-nyheter) refererer til 9/8-takten i tyrkisk roma-musikk, som kan være både lystig og trist.

Logoen starter med et sitattegn, men slutter uten sitattegn, som skal symbolisere at de har mye å si, men ikke har snakket ferdig.

Innholdet i nettavisen produseres i hovedsak av et nettverk av borgerjournalister på rundt 250 personer over hele Tyrkia.

Rundt 20 av disse bidrar på daglig basis.

Nettavisen har også et redaksjonsråd bestående av akademikere og eksperter på ulike områder, blant annet en psykolog og en advokat.

Innholdet kvalitetssikres og publiseres av en liten redaksjon med kontor i bydelen Kadiköy.

Desken er bemannet 24 timer i døgnet.

Redaksjonen består av Gurkan Ozturan, koordinator og internasjonal redaktør; Anil Karaca, redaktør og frontsjef dagtid; Cemre Tarakci, frontsjef nattestid; og Evrim Baykondu, redaktør. Gokhan Bicici er gründer og generell koordinator.

- Dokuz8haber ble grunnlagt i forbindelse med Gezi-park-protestene i 2013, da vi fikk et stort behov for borgerjournalistikk.

Mens gatene var fulle av demonstranter, gikk dette på CNN Türk.
Mens gatene var fulle av demonstranter, gikk dette på CNN Türk. Bilde: Faksimile

- Okkupasjonen av Gezi park avslørte en lammelse hos tradisjonelle medier, for ekempel ved at CNN Türk viste en dokumentarfilm om pingviner, sier Ozturan.

Ifølge Ozturan har Dokuz8haber arrangert flere titalls regionale seminarer og workshops for borgerjournalister.

Flere hundre personer skal ha deltatt på disse seminarene.

- Alle som bidrar med nyheter hos oss har fått opplæring i faktasjekk og kildekritikk, og at egne følelser ikke skal prege dekningen, altså en grunnleggende journalistkompetanse, sier Ozturan.

Mange av bidragsyterne har bakgrunn som arrangører av demonstrasjoner, eller andre former for aktivisme.

Likevel mener Ozturan at disse gjør en meget god jobb som reportere.

- Vi oppfordrer borgerjournalistene våre til å dele ting som skjer i nærmøljøet, følge nyhetsbildet og se på livet med et journalistisk blikk.

- I de siste årene har vi sett mange eksempler på folk som kaller seg borgerjournalister, men som prøver å manipulere den offentlige samtalen. Dette tar vi avstand fra, sier Ozturan.

Dokuz8haber samarbeider med nettstedet teyit.org, som faktasjekker tyrkiske medier.

En av teyit.org-redaktørene pleier å undervise på seminarene til Dokuz8haber.

- Hvor stor andel av nyhetssakene deres gjøres ute i felten, ansikt til ansikt med kilder?

- De fleste bidragsyterne våre befinner seg der det skjer, når det skjer. Da Besiktas-kontoret til det kurdisk-vennlige partiet HDP ble angrepet, befant jeg meg omtrent rett ved siden av. Jeg tok frem kamera og sendte bilder til redaktøren vår, sier Ozturan.

 

Får penger fra Sverige

Ozturan sier at Dokuz8haber er en rettighetsorientert nyhetsplattform. Arbeid, likestilling og barns rettigheter er blant temaene de fokuserer på.

- Nyhetene våre blir dermed et slags arkiv som kan fungere som referanse i rettssaker. Jeg mener også at vi dekker myndigetenes utspill på en rettferdig måte. Vi har ingen tilknyting til politiske partier. Leserne våre kommer fra alle samfunnslag, sier Ozturan

Selv om innholdet på Dokuz8haber kommer fra borgerjournalister, er det ikke gratis å drive nettavis 24 timer i døgnet.

For eksempel sier frontsjef Anil Karaca at han jobber 10 timer daglig, seks dager i uken, noe han får betalt for.

Nettavisen har hverken reklame eller brukerbetaling, men finansieres av det svenske og britiske konsulatet i Istanbul, og den amerikanske ambassaden i Ankara, samt noen internasjonale NGO'er som støtter journalistikk.

Ifølge Ozturan lå fjorårets budsjett på 450.000 lira, som da tilsvarte cirka 1,2 millioner kroner.

- Forhåpentligvis vil vi også få støtte av Fritt Ord, sier Ozturan.

 

Nyhetsnettverkets Twitter-profil.
Nyhetsnettverkets Twitter-profil. Bilde: Faksimile

1 million daglige visninger

Imidlertid sier Ozturan at han ikke vet hvor mange sidevisninger dokuz8haber har per dag eller uke, angivelig fordi nettsidene ikke er koblet mot analyseverktøy.

Dokuz8haber.com skal være blokkert av internettleverandøren TTnet, men ikke av Turkcell og Doruknet.

I et forsøk på unngå blokkering har de uansett nylig skiftet domene til medium.com/@dokuz8haber.

Ifølge frontsjef Anil Karaca er det trøbbel med blokkering som har gjort at de primært velger å publisere på Twitter, hvor de har 70.000 følgere. De har også nylig lansert en engelsk Twitter-profil.

Karaca nevner imponerende tall fra Twitter Analytics:

- Vi har fra 700.000 til én million visninger daglig på våre Twitter-meldinger, sier Karaca.

 Når vi spør Karaca om han kan dokumentere påstandene med tall fra Twitter Analytics, får vi se et skjermbilde som angir 10,2 millioner visninger i perioden 6.-12. januar.

- Vi vil holde fokus på Twitter. Den opprinnelige ideen vår var å møte folk direkte med "instant news", altså ikke lengre saker. Vi publiserer iblant litt lengre saker på nett, og prøver å være så informative som mulig i nyhetsflyten, sier Karaca.

- Hvor ofte publiserer dere gravejournalistikk?

- Det er et generelt problem i Tyrkia at de fleste gravejournalister blir skyteskive. Hvis vi skulle hatt gravejournalistikk måtte vi dessuten betalt for det, og det har vi ikke råd til, siet Karaca.

 

Twitter Analytics-kontoen til Dokuz8Haber, som vitner om 10,2 millioner visninger på Tweets i uke 2 av 2016.
Twitter Analytics-kontoen til Dokuz8Haber, som vitner om 10,2 millioner visninger på Tweets i uke 2 av 2016. Bilde: Faksimile

 

Tvunget til å slette Tweet

Tyrkia er med stor margin verdensledende på rettslig forfølgelse av innhold på Twitter.

Ifølge Twitter Transparency Report mottok Twitter i perioden januar til juni 2016 "2493 rettslige begjæringer og andre rettslige forespørsler fra tyrkiske myndigheter om fjerning av innhold."

I 23 prosent av tilfellene har Twitter "fjernet noe innhold". Imidlertid har Twitter ennå ikke publisert data for siste halvdel av 2016.

Twitter-kontoen til Dokuz8haber havnet i trøbbel da de omtalte at Wikileaks hadde publisert 57.934 eposter til og fra energiminster Berat Albayrak, som også er svigersønnen til president Erdogan.

- Twitter blokkerte kontoen vår en stund, helt til vi slettet denne meldingen. Det kom en rettslig begjæring om å slette meldingen, sier Ozturan.

- At Twitter samarbeider med myndighetene er problematisk for journalistikken. At epostene til Albayrak ble hacket, var en sak som hadde nyhetsverdi, fortsetter han.

Med henvisning til personvern og sikkerhetshensyn, nekter Twitter på prinsipielt grunnlag å kommentere individuelle kontoer.

En Public Policy Communications Manager hos Twitter Inc., som i en e-post ber om å ikke bli identifisert, vil ikke kommentere spørsmål om Twitters forhold til Tyrkia, for eksempel hvor mange årsverk Twitter bruker på å saksbehandle tyrkiske myndigheters krav om fjerning av innhold.

Et åpent spørsmål til Twitter-sjef @Jack Dorsey, om når han skal åpne kontor i Tyrkia, ble ikke besvart.

Gurkan Ozturan bekrefter at de mottar mye hets fra Twitter-troll, men legger til at de ikke har kapasitet til å dokumentere hvert enkelt tilfelle.

Ifølge en rekke medier, deriblant The Guardian, finnes det en "armé av 6000" tyrkiske Twitter-troll, opprettet for å hetse folk som kritiserer regjeringspartiet AKP.

Ifølge dailydot.com skal en av strategiene være at sentrale troll poster skjermbilder av Twitter-meldinger fra regjeringkritiske Twitter-profiler.

Deretter kjører tusenvis av troll angivelig sin koordinerte svertekampanje.

Den regjeringslojale avisen Daily Sabah har omtalt noe de kaller New Turkey Digital Office, men hevder at prosjektet handler om å "omfavne en viral strategi på sosiale medier som gjør det mulig for folk å snakke."

 

Ikke plass til alle i fengsel

- Hvorfor blir dere ikke arrestert for å drive denne nyhetsplattformen?

- For tiden tror jeg fengslene er fulle. Vi hører stadig utspill om at det bare er noen få hundre ledige soningsplasser i tyrkiske fengsler, sier Ozturan.

Avisen Cumhuriyet omtaler trengselen i tyrkiske fengsler i denne artikkelen (på tyrkisk).

- Kunne man ved å bestikke de riktige personene unngå reaksjoner som forsegling av kontor?

- Nei, ideologisk press bøyer seg ikke for bestikkelser. En bestikkelse ville kanskje gjort ting lettere, men det ville ikke løst noe som helst, sier Ozturan.

- Etter terrorangrep i Tyrkia kommer det alltid et forbud mot å rapportere om hendelsene, en såkalt media blackout. Hvordan kunne da flere titalls reportere fra tyrkiske og internasjonale medier stå utenfor nattklubben Reina 1. januar?

- Hvis det bare er et par medier som dekker en hendelse, blir de bøtelagt ganske raskt. Men før eller siden blir alle bøtelagt. Til og med den tyrkiske statskanalen TRT har blitt bøtelagt for sin nyhetsdekning. Hvis tv-kanalene får inn gode reklameinntekter på sendingene, vil de kanskje riskikere å ta en bot, sier Ozturan.

Han mener også at en stor gruppe journalister samlet på ett sted har en form for beskyttelse i kraft av å være en flokk.

 

Stort press på kritiske stemmer

- Hvor mange aviser er det igjen i Tyrkia som ikke er regjeringslojale?

Det tyrkiske medielandskapet er sterk preget av unntaktslovene har blitt brukt av regjeringen til å stenge en rekke medier.
Det tyrkiske medielandskapet er sterk preget av unntaktslovene har blitt brukt av regjeringen til å stenge en rekke medier. Bilde: Fredrik Drevon

- Det er omtrent bare Cumhuriyet, Birgun og Evrensel. De er alle under stort press. Hurriyet kan ikke kalles regjeringslojal, men lener seg nok stadig mer mot regjeringen. Sozcu er et eget tilfelle, som jeg ikke vet som jeg vil kalle en nyhetskilde, sier Ozturan.

I Tyrkia finnes det flere aktive miljøer som organiserer borgerjournalistikk.

140 journos og otekilerinpostasi.org, er de mest kjente eksemplene.

Diken.org er en markant, regjeringskritisk nettavis med profilerte bidragsytere som Economist-korrespondent Amberin Zaman, men bruker også borgerjournalister.

Ozturan beskriver alle disse aktørene som venner, samtidig som de er konkurrenter, noe han mener er bra for alle.

Ifølge Ozturan er han åpen for å publisere bidrag fra borgerjournalister over hele det politiske spekteret, så sant de godtar premisst om rettighetsbasert journalistikk.

- Dette er primært en plattform som skal gi en stemme til folk som er oversett i samfunnet. I år har vi kvinners rettigheter og barns rettigheter som kjernetemeaer. Vi vil ha fortsatt fokus på miljøvern, sier Ozturan.

Den regjeringskritiske avisen Cumhuriyet fører hver dag på forsiden regnskap over fengslede journalister.
Den regjeringskritiske avisen Cumhuriyet fører hver dag på forsiden regnskap over fengslede journalister. Bilde: Fredrik Drevon

Han mener at tyrkiske medier de siste årene har blitt flinkere til å rapportere om vold mot kvinner, men ikke på det nivået som dette temaet bør diskuteres. For eksempel er ordet kvinne fjernet fra navnet til Familedepartementet.

På dette området er han også kritisk til dekningen hos mediene som ikke støtter regjeringen.

- De alternative mediene tar ofte en beinhard posisjon og hevder at alt er skylden til regjeringspartiet AKP. Redaktører må sørge for en ansvarlig nyhetsdekning. For vår del skal vi sørge for at bidragsyterne våre får skikkelig opplæring, så de er bevisste på at tema som vold mot kvinner er et samfunnsproblem som ligger dypt, og at man ikke bare kan skylde på ett politisk parti, sier Ozturan.

- Siden vi ser at både regjeringslojale og regjeringskritiske medier svikter på dette området, er det gode muligheter for at vi kan spille en rolle her.

 

Utrolig nok blir satireaviser som Penguen og Uykusuz solgt åpenlyst og lovlig sammen med fotballaviser som FotoMac (uttales FotoMatch).
Utrolig nok blir satireaviser som Penguen og Uykusuz solgt åpenlyst og lovlig sammen med fotballaviser som FotoMac (uttales FotoMatch). Bilde: Fredrik Drevon

 

Tyrkias største mysterium

Men det er ikke bare tradisjonelle nyhetsmedier som forsøker å rapportere om og fra landet:

At de tyrkiske satirebladene fortsatt får publisere sine karikaturtegninger av maktpersoner uke etter uke, kan kalles Tyrkias største mysterium.

De fleste tegningene i disse bladene holder et høyt kunstnerisk nivå, og humoren er ofte dristigere enn hva man finner i liberale land som Norge.

Ozturan forklarer satirebladenes suksess med at de er uavhengige, selveide og ikke trenger reklame.

De når svært mange lesere både på nett og papir. Leserne er lojale.

- Jeg finner noen av de beste nyhetssakene i satirebladene Uykusuz, Punguen, Girgir og Leman, sier Ozturan.

- Men hvorfor får de lov til å holde på?

- De er utsatt for sterkt press. Kanskje er det satirebladene som står for tur nå. De mottar mange trusler. Tegneren Musa Kart ble jo bøtelagt allerede i 2005 for å tegne Erdogan som en katt. Penguen har også blitt bøtelagt, sier Gurkan Ozturan.

 

 

  • For ordens skyld: Denne reportasjen er gjort på eget initiativ. Journalisten har ikke mottatt økonomisk støtte eller invitasjoner fra kilder eller organisasjoner i forbindelse med denne reportasjen.

 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen