VG og BT har fortsatt blant landets største fotoavdelinger. Hva skjer med dem nå?

De siste årene har mange norske aviser redusert antallet faste fotografer ved å ikke ansette nye når folk går av med pensjon. Antallet fast ansatte fotografer i norsk presse er redusert med over en tredjedel fra 1999 til 2013, ifølge NJ-statistikk omtalt i Klassekampen. 

I dag har fortsatt VG og Bergens Tidende to av landets største fotoavdelinger, men også her merkes nedgangen.

– Det er samme situasjon hos oss som over alt ellers. Naturlig avgang erstattes ikke, og vi blir færre for hvert år som går, sier fotosjef i VG, Gisle Oddstad.

Fotojournalistikk i nedgangstider: I en miniserie denne uka, ser Medier24 på fotografiets plass i journalistikken - når tidene er harde.

LES MER:

• Stadig flere «pressebilder»: Mediene gir bort makta til profesjonelle kilder, mener analysesjef

• Fotojournalistikk under press: Ole og Bjørn beholdt jobben ved å «lære seg å skrive»

Bak serien står fotojournalist og frilansfotograf Kristine Marie Sandvoll Lindebø, som er utdannet både journalist og fotojournalist.

avisene

Han merker at fotojournalistikken påvirkes av den økonomiske situasjonen, og peker på at flere ganske store norske lokalaviser sitter igjen med en eller to faste fotografer. Det mener han vises veldig godt.

– Fotojournalistikken glimrer med sitt fravær og gjør sakene dårligere og mindre interessante.

VG klarer heller ikke å dekke alle saker med egne fotografer. Fotosjefen selv mener sakene ofte blir seende flate og kjedelige ut når de blir presentert med arkivbilder eller bilder som er kjøpt inn fra eksterne kilder.

– Det vi forsøker å gjøre er å bruke ressursene der de gjør den største forskjellen, som på store nyhetshendelser i inn og utland, sport, egenjournalistikk og i featurejournalistikken vår. Dette synes jeg vi lykkes ganske bra med i VG, sier han.

«Ja takk, begge deler»

I Bergen står den største avisen i byen overfor nok en nedbemanningsrunde på nyåret. Bergens Tidende (BT) skal etter planen spare 30 millioner kroner, som betyr at 25 til 30 årsverk må gå. Sjefredaktør i BT, Øyulf Hjertenes, kan ikke si hvordan det nye organisasjonskartet vil se ut, men vet det vil gå ut over hele redaksjonen.

– BT har utrolig dyktige fotografer, og vi ønsker ikke å erstatte faste fotografer med frilansere. Det er heller ikke en utvikling i BT i den retningen, sier han.

Samtidig mener sjefredaktør Hjertenes at gode frilansfotografer styrker BT som et mediehus med foto i toppklasse, og at de ønsker å gi plass til dyktige frilansere som leverer gode saker.

– For meg er ikke dette en motsetning til å ha faste fotografer. Alle kan ikke være ansatt hos oss, og alle ønsker heller ikke å være ansatt hos oss, sier han.

Mener ambisjonene bør bestemme

Ifølge Gisle Oddstad i VG, bruker avisen mindre frilansfotografer nå enn for et par, tre år siden.

Han mener antallet fotografer i VG bør styres av ambisjonsnivået.

– Akkurat nå vil jeg si at vi er ganske "inn til beinet" med medarbeidere i forhold til ambisjonene. Med den tradisjonen vi har i VG for å dyrke god bildejournalistikk ser jeg ikke hva vi vil ha å tjene på å kvitte oss med fotografene.

- Mye av grunnen til at vi lykkes er at vi har en ledelse som tror på fotojournalistikken som en av de mest effektive fortellerteknikkene i den journalistiske verktøykassa, sier Oddstad.

Øyulf Hjertenes i BT sier avisen vil satse på foto selv om de skal spare 30 millioner.

– Vi har en sterk fototradisjon og en sterk historie innenfor dokumentarisk foto. Dette er en tradisjon vi skal ta med oss videre, også etter at vi har nedbemannet, sier han.