Debatten om seksuell trakassering i mediebransjen har rast i spaltene de siste dagene og flere avsløringer er kommet fram i lys av #MeToo.
Kampanjen har ført til at flere mediehus har måttet gå gjennom rutinene sine, slik TV 2 varslet under debatten om seksuell trakassering i går kveld.
VG-klubben tok grep
Mange mediehus jobber nå med å skjerpe inn handlingsplaner og ser på hva de kan gjøre for å gjøre det lettere for ansatte å varsle. Dette har VG allerede på plass, forteller klubbleder Tor-Erling Thømt Ruud.
Da han begynte i vervet i januar 2016 fikk han med ledelsen på en handlingsplan mot seksuell trakassering.
Fra debatten #MeToo på Brygg i Oslo. I panelet satt: NJ-leder Hege Iren Frantzen, kommentator Anki Gerhardsen, kulturredaktør Sarah Sørheim i Aftenposten, sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten, sjefredaktør Gard Steiro i VG og kommunikasjonsdirektør Sarah Willand i TV 2.Erik Waatland
– Det var ting som ikke var bra i VG også, så vi må erkjenne at vi har hatt episoder i VG - og at det kanskje er ting, som vi ikke vet om i dag. Det er vanskelig for meg å gå inn på konkrete eksempler av våre tidligere saker, men jeg kan si at det var ting som måtte ryddes bort, forteller han.
– Har det kommer folk til deg som klubbleder med opplevelser som dette?
– Ja.
– Hva gjør du da?
– Det viktigste er at man går til en tillitsperson, en leder eller kollega og forteller om det man har opplevd, så får vi gått grundig gjennom det som har skjedd og undersøke om dette er noe personen ønsker å gå videre med.
- Der har vi god erfaring med ta dette med våre dyktige folk på personalavdelingen. Vi har ikke hatt noen store og alvorlige saker på bordet vårt nå, men det har vært enkelthendelser som har blitt rapportert.
Han sier at det er en vanskelig gråsone her:
– Det er ikke alt som blir sagt eller gjort som er bevisst trakasserende, det kan være helt ubevisste ting. Men om vedkommende opplever at det er ubehagelig, så er det den som eier den opplevelsen - ikke den som aktivt gjør noe, sier han og fortsetter:
– Dette går på holdninger, for man går ikke rundt og masserer folk på desken, eller gir for mange klemmer og berøringer. En klem er kjempefint i ny og ne, men blir det ofte og hele tiden - så kan det bli ubehagelig
– Uønsket seksuell oppmerksomhet
Thømt Ruud sier videre at VG hadde et godt fungerende etisk regelverk på plass i bedriften, men at de trengte mer kunnskap om temaet - for å få bukt med problemet. Derfor satte de ned et utvalg, hvor personalledelsen, hovedverneombudet og to fra klubbstyret var med.
Der la de en strategi for hvordan man kunne få på plass nye retningslinjer og gjorde følgende vedtak i gruppa:
Det som kan være ment som en uskyldig kommentar eller berøring kan oppfattes som uønsket og krenkende. Også i VG utsettes medarbeidere for uønsket seksuell oppmerksomhet. Klubbstyret skal sette et søkelys på problematikken i løpet av perioden og har som mål å bevisstgjøre at dette er noe vi ikke vil ha på arbeidsplassen vår.
Oppførselen er forbudt
Dette er VGs retningslinjer for hva ansatte som blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet kan og bør gjøre:
Det er IKKE du som mottar den uønskede seksuelle oppmerksomheten som er problemet.
Du er ikke alene eller den eneste som mottar uønsket seksuell oppmerksomhet, VG har til tider henvendelser om dette.
Informer din nærmeste leder eller en annen tillitsperson om hendelsen. Dette kan være en kollega, klubbledere, verneombud, personal- og administrasjonssjef, andre ansatte på HR avdelingen. Alle har taushetsplikt.
HR-avdelingen har kunnskap og erfaring i hvordan håndtere problemet og er en god og nyttig samtalepartner.
VG har rutiner for å iverksette tiltak mot uønsket seksuell oppmerksomhet.
For å kunne iverksette tiltak er vi helt avhengige av å få beskjed.
Dersom en kollega tar kontakt med deg og varsler om uønsket seksuell oppmerksomhet, skal du oppfordre vedkommende til å gå videre med det til en leder eller HR.
Dersom du er bekymret for om en kollega er utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet kan du henvende deg anonymt til ressurspersonene over.
Alle henvendelser vil bli behandlet seriøst og med integritet.
Klubblederen har også hatt ansatte i VG på kontoret sitt som har fortalt om uønsket seksuell oppmerksomhet, men merker at ting har blitt bedre de siste årene, sier han til Medier24.
– Mediebransjen for 10-15 år siden var veldig mannsdominert og mye hardere enn den er nå, så jeg opplever at det var mye verre før. Noe av dette har blitt med videre inn i en digital verden, med mail, Messenger, Snapchat og SMS, sier han og fortsetter:
– Jeg har hørt om kolleger som får meldinger på telefonen seint på natta, på fest og slike ting - med beskjeder de ikke synes noe om å få. Dette gjelder både mellom kolleger og journalister og kilder, sier han.
Klubblederen sier at han opplever at ledelsen er krystallklar på at seksuell krenkende oppførsel i VG er forbudt og at de slår hardt ned på hendelser.
Sjefredaktør Gard Steiro sa fra debatten om #MeToo i går kveld at han satte pris på at klubben gikk foran og fikk på plass et slikt verktøy.
– Dette har ledelsen tatt opp på møter med ansatte, i allmøter og i e-poster i bedriften.
– Det er også lov å ligge med hverandre
I VG er det flere medarbeidere som har funnet hverandre på jobben og som har blitt kjærester og ektefeller. O
gså dette er lov. Men det må være klare retningslinjer, sier klubblederen:
– Jeg tror det er superviktig at det er lov å flørte med hverandre på jobben - og det er også lov å ligge med hverandre, men det må være retningslinjer som sier noe om når det blir ubehagelig. Så er det særskilt viktig med regler for ansatte og ledere. Der er VG-ledelsen veldig opptatt av at man skal oppføre seg i maktforholdet.
– En slik bevisstgjøring på at både klubben er opptatt av det og ledelsen er opptatt av det, gjør at folk tenker seg om mer om - og det skaper holdninger. Jeg mener å ha merket mindre av denne type ting de siste to årene av det enn det var før.
- Så kan det skyldes på to ting: Det ene er at folk skjerper seg og det andre er at det kanskje er vanskeligere å si fra, for jeg har gått høyt ut. Men jeg tror og håper at det er det første.
– Uakseptabel kultur
– Det rulles opp flere saker i Sverige og der er spesielt Schibsted sentral. Hva tenker du om klubbleder i en sentral Schibsted-avis i Norge om det?
Leder Tor Erling Thømt-Ruud i redaksjonsklubben i VG.Erik Waatland
– Først og fremst er det viktig å gi støtte til våre kolleger som har opplevd ubehagelige ting på jobben. Jeg synes det er hårreisende å lese de anklagene, sier han og fortsetter:
– Jeg tror det har fått lov til å etablere seg en annen kultur i Sverige enn i Norge, for jeg tror det er store forskjeller på våre arbeidsliv. Jo mer vi skal samarbeide med Schibsted i Sverige, jo mer tenker jeg at de har noe å lære av oss. Jeg håper at de vil gjøre det. Så håper jeg at det blir håndtert riktig nå, for det tror jeg ikke de har gjort tidligere, som vi ser.
– Det er uakseptabelt å dra med seg den svenske kulturen inn til Norge, avslutter Thømt Ruud.
