Kulturminister Trine Skei Grande (V) under fremleggelse av mediestøttemeldingen.
Kulturminister Trine Skei Grande (V) under fremleggelse av mediestøttemeldingen. (Ole Alexander Saue)

DEBATT

Vi tar grep for lokalavisene

«Fremfor å klage over at alt var bedre før, tar denne regjeringen grep for å møte det nye medielandskapet», skriver kulturminister Trine Skei Grande i sitt svar til Åslaug Sem-Jacobsen.

  • TRINE SKEI GRANDE, kulturminister 

 

Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen lurer på hvilken virkelighet jeg lever i. Svaret er at jeg er kulturminister i et samfunn i endring og på få år har mediemarkedet endret seg mye. Vi konsumerer stadig mer nyheter digitalt samtidig som færre ser på lineær TV- og leser papiravis.  

Lokalavisene spiller en viktig rolle i demokratiet. Vi trenger medier som kjenner nærmiljøene, og som kan følge lokalpolitikken og det lokale næringslivet tett. Vi vet at lokalavisene er sentrale i å sørge for at lokaldemokratiet i kommunene fungerer.

Det gjør lokalavisene til selve fundamentet i det norske mediemangfoldet, og viktige for gode lokalsamfunn. Men vi vet også at mye har endret seg siden 1960-tallet, da pressestøtten først gjorde sitt inntog.

Mange har et kjært forhold til sin lokalavis, også i papirformat, og det ønsker vi at folk fortsatt skal ha. Samtidig er det viktig at offentlige tjenester er tilpasset befolkningen.

Siden 1999 er brevvolumet gått ned med 65 prosent, og Posten regner med en ytterligere nedgang på nær 60 prosent frem mot 2025. Dette er en virkelighet Senterpartiet selvfølgelig kan lukke øynene for, men det er en virkelighet regjeringen forholder seg til.

Når folk, bedrifter og det offentlige velger vekk fysisk post, må også staten modernisere. Postombæringen bygges ikke ned fordi folk leser digitalt, men fordi nedgangen i etterspørsel gjør at det etter hvert koster uforsvarlig mye å opprettholde postombæring fem dager i uken. Det er ikke forsvarlig politikk å bruke stadig mer av skattebetalernes penger på en tjeneste vi bruker stadig mindre.

Samtidig har papirutgavene fortsatt stor økonomisk betydning for mediehusene, og ikke minst en stor demokratisk betydning for lesere og lokalsamfunn. Derfor har vi foreslått kompenserende tiltak som vil utgjøre til sammen i underkant av 800 millioner kroner over tre år. Det, i tillegg til økningen til innovasjons- og utviklingstilskuddet på ti millioner, er tiltak som bør gi avisene rom for omstilling.

I dag har vi om lag 240 aviser i Norge, og det antallet har holdt seg stabilt lenge. Mediemangfoldet er vår styrke, og for at det også skal kunne være det i tiden fremover, er det helt avgjørende at de mediepolitiske virkemidlene er i takt med tiden.

Da pressestøtten ble innført var det for å legge til rette for dette mangfoldet, men i dag er det slik at over 200 av de 313 millioner kronene går til de ti største tilskuddsmottakerne, resten fordeles på de om lag 140 resterende avisene.

I mediestøttemeldingen tar vi grep for å omfordele disse midlene og gjøre situasjonen mer forutsigbar, slik at vi kan ivareta lokalavisene. At Senterpartiet mener denne gjennomgangen av hvordan vi bruker og fordeler de om lag 300 millionene i pressestøtte, og ytterligere 800 millioner over tre år i postombæringstiltak, er «å gi blaffen i norske aviser» får stå for deres regning.

Fremfor å klage over at alt var bedre før, tar denne regjeringen grep for å møte det nye medielandskapet. Når vi ser at medier legger ned lokalkontor, eller har for å ressurser til å dekke kommunestyredebatter, så vet vi at det er en demokratisk utfordring. Derfor har regjeringen akkurat presentert en mediestøttemelding som løfter lokaljournalistikken, som ønsker å legge til rette for et mangfold av journalistikk og som møter det nye medielandskapet.

Til toppen