Journalist Amund Trellevik i Nordlys og Erik Stephansen, redaktør og kommentator i Nettavisen.
Journalist Amund Trellevik i Nordlys og Erik Stephansen, redaktør og kommentator i Nettavisen. (Foto: Privat / Medier24 / montasje)

DEBATT

Det er Nettavisens jobb å skille en ikke-sak fra en sak

Amund Trellevik svarer Erik Stephansen i munnbind-saken.

  • Endret

Erik Stephansen spør meg hva Nettavisen ellers skulle gjort utover, sitat, «fortelle om det. Enkelt og greit. I rolige ordelag, fullstendig uten moralisme. (...)  Slik at leserne kan gjøre seg opp en mening selv.»

Bakgrunnen er min kritikk av Nettavisens oppslag om en munnbindløs Arbeiderparti-leder på t-banen i Oslo.

Mitt svar på det henter jeg fra mitt opprinnelige innlegg. Jeg mener Nettavisen burde drive journalistikk. Gjerne på Støre uten munnbind på t-banen, men da må Nettavisen fortelle leserne hvorfor dette er en sak og ikke presentere den som om Nettavisen selv er et sosialt medium.

En tidligere helseminister, Arbeiderpartiets leder og statsministerkandidat, tar et aktivt valg om å gå på t-banen midt i en pandemi uten munnbind og satser på at det går greit. Dette aspektet er ikke problematisert i Nettavisens artikkel. Slik jeg vurderer det har dere publisert bildet for at leseren selv skal få gjøre seg opp en moralsk mening – på samme måte som om de ville sett bildet i en Facebook-feed.

Det virker på meg som om det ikke er stilt spørsmål om hvorfor dette er en sak.

Det er også interessant å lese at Stephansen mener Nettavisen nærmest har en plikt til å publisere saken om Støre uten munnbind – for å unngå at den havner på alternative og ytterliggående nettsteder. Jeg vil heller snu på argumentasjonen og hevde at Nettavisens ansvar i slike tilfeller er å skille en ikke-sak fra en sak, og gjøre vurderinger for hva som fortjener å bli løftet på nyhetsplass. For å stille et spørsmål tilbake: Skal en tenkt sak fra en tilfeldig feed i et sosialt medium ha innvirkning på de redaksjonelle prioriteringene i Nettavisen?

Slik det nå framstår har Nettavisen servert Støre på et gullfat til alle de «alternative bloggere og nettsteder helt ute på ytterkanten» – som kan spinne denne saken slik de vil. 

Jeg mener journalistikkens rolle blir vannet ut av slike saker. Det er derfor jeg etterlyser at redaksjonene bruker mer tid på journalistikk og mindre på ting som like gjerne kunne vært publisert av hvem som helst i sosiale medier.

Til toppen