Freddy Fjellheim går til angrep på Klassekampen for politikken overfor frilansere og anmeldere. Selv mistet han avtalen kort tid etter etableringen av en «kritikerklubb».
Freddy Fjellheim går til angrep på Klassekampen for politikken overfor frilansere og anmeldere. Selv mistet han avtalen kort tid etter etableringen av en «kritikerklubb». (Bilde: Gard L Michalsen)

Freddy Fjellheim ble sagt opp fra Klassekampen etter organisering av frilansere. Nå anklager han avisa for fagforeningsknusing

Da Klassekampens bokanmeldere organiserte seg og krevde kollektive forhandlinger, protesterte bedriften. Så ble klubbens initativtaker sagt opp.

- Jeg kan aldri akseptere at en usaklig oppsigelse og simple maktknep skal brukes for å ta fra en mann arbeidet sitt. 

Det sier Freddy Fjellheim til Medier24.

Forfatteren, kritikeren og klimaaktivisten var gjennom nær ti år fast anmelder og bidragsyter til Klassekampen og Bokmagasinet

Skjønt; som en bigeskjeft til det han lever av, for med 3500 kroner i honorar er det ikke spesielt lønnsomt å anmelde bøker.

Nettopp derfor har Fjellheim gjennom nesten like mange år jobbet for å bedre arbeidsforholdene for kritikerne i avisa, og tidvis fått gjennomslag. 

 

«Jernhånd med silkehanske»

I forlengelsen av det arbeidet, tok han høsten 2015 initativ til å etablere en kritikerklubb, altså en bedriftsklubb – på samme måte som for de fast ansatte og organiserte. 

Klubben ble formelt stiftet våren 2016. 

Kort tid etterpå blir Fjellheim sagt opp som anmelder, av bokredaktør Karin Haugen.  

I en kronikk publisert på Medier24 om egen sak, frilanseres arbeidsforhold og det Fjellheim omtaler som «maktknep og nepotisme», skriver han: 

«Bare noen få uker etter dannelsen av Kritikerklubben får jeg fyken. Begrunnelsene er påfallende usaklige, noe klubbstyret påviste i et brev til bokredakør Karin Haugen. Hun imøtegår aldri argumentene.

Senere finner hun på en ny begrunnelse når saken verserer for Kritikerlaget. Jeg nevner dette bare fordi den usaklige oppsigelsen virket som et beleilig påhitt. Den egentlige grunnen var uønsket fagforeningsvirksomhet, siden jeg aldri har hørt et negativt ord fra redaksjonen om kvaliteten på mitt anmelderi.»

Fjellheim kaller senere dette for å «kvitte seg med en brysom kritiker», og mener ledelsen i avisa står bak et «forsøk på fagforeningsknusing, med jernhånd i silkehanske». 

 

Angriper frilansernes arbeidsforhold

I essayet skriver Fjellheim om Klassekampen som et kjærlighetsprosjekt på venstresida med 39 millioner kroner i pressestøtte - og en avis han mener lever på almisser fra offentlige ansatte og kulturpersoner som kan skrive gratis - fordi de har betalt, fast arbeid annet sted.

Samtidig har avisas ansatte de seneste årene fått stadig bedre lønninger. 

- Alle samfunnsgrupper øker i lønn og får bedre råd, men frilanssatsene og anmelderhonorarene er langt unna idealer om reallønnsvekst og reell betaling for kompetanse og arbeidstid, mener han.

Fjellheim er særlig kritisk til at nettopp Klassekampen står for så beskjedne honorarer - og nå det han mener var et forsøk på fagforeningsknusing:

- Som venstresidas dagsavis, og med stadig mer støtte fra fagbevegelsen, bør Klassekampen tilstrebe gode arbeidsforhold for frilanserne, med arbeidskontrakter og en eller annen form for forhandlingsrett. Skjønt, det korrekte begrepet her er fastlanser, siden kritikerne har en fast tilknytning til avisa.

- Men slik er det altså ikke, og organiseringen av frilanserne ble ikke ønsket velkommen.

 

Fikk støtte fra eks-kolleger og fagforening

I etterkant av oppsigelsen i mai 2016, fikk Fjellheim støtte fra kritikerklubbens styre, som i et brev gikk langt i å hevde at årsaken var hans fagforeningsengasjement.

Bokredaktør Karin Haugen hadde i oppsigelsen vist til «tekstenes tilgjengelighetsnivå», noe klubbstyret også søkte å tilbakevise. Les mer om dette i undersakene. 

Overfor klubbstyret ville ikke Haugen besvare disse argumentene, men forklarte det som en helt vanlig redaksjonell beslutning. 

Fjellheim fikk også støtte fra Kritikerlaget, og ikke minst i et skarpt brev fra en advokat i LO-forbundet Musikernes Fellesorganisasjon - som langt på vei hevdet at Fjellheim og de andre litteraturkritikerne er å betrakte som ansatte fordi de er faste medarbeidere. Forbundet valgte imidlertid ikke å kjøre saken videre.

 

Vil ikke feie historien under teppet

Fjellheim fikk muligheten til å skrive og fortsette å levere ut en slags «oppsigelsestid» til høsten i fjor, men takket nei til det. 

Og han hadde egentlig lagt denne saken bak seg, men har gjennom høst og vinter så likevel jobbet med å fortelle historien. 

- Hvorfor gjør du dette?

- Slike saker blir gjerne feid under teppet og bortforklart. Som forfatter og kritiker tror jeg det gavner frilansernes sak at de reelle arbeidsforholdene i bransjen blir offentlig kjent. For at slike saker skal komme fram, må noen varsle om dem, sier Fjellheim. 

Foruten sin egen historie, står Fjellheim også fast på sin opprinnelige sak:

Han mener Bokmagasinet har vært en suksess for avisa, og at det burde gjenspeile seg i litteraturkritikernes honorarer og kontraktsforhold. 

- Nå er jo ikke det «ditt ansvar», men hvor skulle de finansiert dette? Avisa bruker alle pengene på journalistikken, og går stort sett såvidt i pluss?

- Det skjønner jeg. Men avisa mottar 39 millioner kroner i statsstøtte, og Bokmagasinet gir avisa solide ekstrainntekter. Mon tro om de ikke kunne redusert lønnsveksten for de andre ansatte noe, for å prioritere avisas trofaste kritikerstab?, spør Fjellheim.

- Og det er ingen grunn til at frilanserne skal sultefores, når Klassekampen holder seg med fagbevegelsen som aksjonærer og samarbeidspartner.

 

 

Klubbstyret gir Freddy Fjellheim forbeholden støtte om årsaken til oppsigelsen. Men bekrefter samtidig at saken sendte klubben i dvale

Freddy Fjellheims påstand er altså at han ble fjernet for å rydde unna en brysom kritikerklubb.

Det avviser som nevnt avisas ledelse, men situasjonen er likevel slik at kritikerklubben er «litt nede» akkurat nå. Det bekrefter fungerende leder Ellen Engelstad.

Ellen Engelstad, Manifest-redaktør og litteraturkritiker i Klassekampen.
Ellen Engelstad, Manifest-redaktør og litteraturkritiker i Klassekampen.

- Men vi har en plan om å sparke det litt i gang igjen, sier Engelstad.

Bak dvalen ligger både Fjellheims avskjed, og forhandlinger som foreløpig ikke har gitt resultater.

Og indirekte fikk avisas oppsigelse av avtalen med Fjellheim konsekvenser:

- Det ble en slags distraksjon, denne saken - det ble mye jobb med den i stedet for å jobbe med kritikernes vilkår, sier Engelstad.

Etter at Fjellheims kritikeroppdrag ble sagt opp, skrev klubbstyret våren 2016 et brev til ledelsen, hvor det blant annet heter:

«Vi har fått vite fra vår kollega Freddy Fjellheim at du ønsker å takke ham av som krititiker. Vi har diskutert det i klubbstyret og mener det er urimelig, da vi mener det er usaklig å hevde at hans anmeldelser har et tilgjengelighetsnivå som ikke stemmer overens med Bokmagasinets profil. Under følger en begrunnelse for dette.

Fjellheim er en del av styret i vår kritikerklubb, og det er vanskelig for oss å ikke se utfasingen av ham i sammenheng med dette engasjementet.»

Overfor Medier24 nå et drøyt halvår senere, toner Engelstad noe ned kritikken. Det nevnte brevet var også fra styret på fem personer, inkludert Fjellheim selv, og ikke hele klubben. 

- Alle kritikerne som uttalte seg internt syntes det var leit at Fjellheim ble sagt opp mot sin vilje, men klubben ønsket ikke å legge seg opp i begrunnelsen eller kreve at han fikk fortsette, sier Engelstad. 

 

- Veldig svake rettigheter

Engelstad bekrefter samtidig at etableringen av kritikerklubben ikke ble ønsket åpenhjertig velkommen av bedriften: 

- De mente kritikerne burde snakke med avisa én og én, og at det ikke ga mening for frilansere å organisere seg på denne måten, sier hun. 

Et poeng som kanskje hører med i beskrivelsen av avisas spaltister, anmeldere og kritikere, er at de er en delt gruppe. Noen er frilansere på heltid og lever av dette. For dem er honoratsatser og vilkår viktigere enn for de som har fast arbeid annet sted. 

Selv tilhører Engelstad egentlig den siste gruppa, men har likevel valgt å stå på for bedre vilkår. Fordi hun mener det er viktig: 

- Generelt i hele bransjen er det mange dårlige vilkår, svake rettigheter og ofte ingen kontrakter. Et minimum burde være at de store avisene følger Kritikerlagets veiledende satser, som begynner på 4500 kroner, sier Engelstad. 

Og beskriver videre: 

- Samtidig som satsene er lave, opplever kritikere i de fleste store medier at de ikke får lov å skrive flere steder. Det låser ofte kritikerne fast i en lav inntekt, og det er underlig at avisene kan gjøre krav på skribentenes lojalitet når de tilbyr så lite tilbake, sier hun. 

 

 

Klassekampen avviser påstandene - mener Fjellheim velger en «litt for enkel forklaring»

Medier24 har gjennom forrige uke gitt Klassekampen vid anledning til imøtegåelse og tilsvar til både essay og gjennom oppfølgingsspørsmål. Først snakker vi med bokredaktør Karin Haugen, men til slutt er det ansvarlig redaktør Bjørgulv Braanens som svarer på kritikken.

Og som i tilsvaret til Fjellheims essay, avviser han overfor Medier24 at oppsigelsen av kritikerens oppdrag var noe forsøk på fagforeningsknusing:

Bjørgulv Braanen, ansvarlig redaktør for Klassekampen.
Bjørgulv Braanen, ansvarlig redaktør for Klassekampen. Foto: Berit Roald, Scanpix

- Vi synes det er veldig beklagelig, og synd at han føler det sånn. Så er det åpenbart at det er slik han opplever det, og det kan jeg ikke annet enn å beklage veldig, sier Braanen.

- Hvorfor opplever han det slik da?

- Vi mennesker er kanskje slik at vi har to forhold i en sak, og så bygger vi bro mellom dem og lager en årsakssammenheng. Det gjør vi sikkert alle noen ganger. Men jeg synes at han tar en litt for enkel forklaring. Dette har vært helt adskilte prosesser.

- Når tidspunktene likevel var sammenfallende, og kritikerklubben hevdet en sammenheng, forstår du at det kan se ut som det Fjellheim beskriver - et forsøk på å kneble en kritiker, og bremse fagforeningsarbeidet?

- Selv kjente jeg ikke så godt til denne klubben. Det har vært noen møter med dem, og det var vel heller ikke først og fremst han vi møtte i dette arbeidet. Når det gjelder utvalget av kritikere, så følte vi at det var for utflytende, med for mange anmeldere. Vi brukte hver og en kanskje for sjelden, og vi gikk gjennom korpset vårt. Da var Freddy en av dem vi takket av, sier Braanen. 

Påstandene om «splitt og hersk» og forfordeling av venner blant anmelderkorpset, ønsker redaktøren ikke å kommentere videre:

- Det blir en form for «sladder» som er vanskelig å svare å, sier Braanen.

 

- Dette er et komplisert spørsmål

Klassekampens redaktør mener videre at vilkårene i avisa ikke er spesielt dårlige, og avviser at de faste ansatte har så gode lønninger. Tvert i mot mener Braanen at anmeldere «relativt sett» har bedre honorarer, i forhold til nivået i andre aviser med generelt høyere lønnsnivå.

- Og Klassekampen er opptatt av å ha relativt gode betingelser. Vi betaler ikke særskilt dårlig, sammenlignet med andre aviser, mener han.

- Både Fjellheim og fungerende «klubbleder» Ellen Engelstad sier at ledelsen ikke ønsket klubben veldig velkommen. Dere mente det ikke ga mening for dem å organisere seg, men snakke med dem én til én. Er det korrekt oppfattet?

- Vi har aldri nektet noen å organisere seg, det har vi aldri stilt oss negativt til. Vi er åpen for å diskutere det meste med dem, og vi har hatt møter med styret i kritikerklubbem. Vi er alltid åpen for å lytte til deres synspunkter, det er den kollektive forhandlingsretten har vi vært skeptisk til, sier Braanen.

- Og dette spørsmålet er ganske komplisert, det er rett og slett nybrottsarbeid. Vil en kollektiv avtale gi medlemmer et ansettelsesvern, hvor vi ikke kan endre sammesetningen av eksterne skribenter? Dette er drøftinger som bør tas på bransjenivå, mener redaktøren.

 

Til toppen