Presseorganisasjonene kjemper mot skrinlegging av eget aksjonærregister

På budsjetthøring i Stortingets finanskomité tirsdag morgen var det stort engasjement fra presseorganisasjonene for å fortsatt jobbe for å opprette et eget aksjonærregister. 

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, var klar på at selv om Nærings- og fiskeridepartementet skriver i budsjettforslaget til neste år, at de anser åpenheten rundt eierskap som ivaretatt av det nye registeret for reelle rettighetshavere, er det i hans øyne ikke det. 

– Nå i budsjettet for 2019, viser de til rettighetshaverregisteret og sier at åpenhet rundt aksjeeierskap er utkvittert. Det er det ikke, sa han under høringen. 

• Statssekretær i Næringsdepartementet, Magnus Thue, sier han mener de leverer på åpenhet med forslaget om et register for reelle rettighetshavere og at presseorganisasjonenes ønske om et eget Aksjonærregister som oppdateres jevnlig ikke er uproblematisk. Les hele svaret på kritikken her.

– Mister viktig journalistikk

De viktigste budskapene fra Ina L. Nyrud i Norsk Journalistlag, Arne Jensen i Redaktørforeningen og Norsk Presseforbund, representert ved Eiliv Frich Flydal i Pressens Offentlighetsutvalg, var at de to registrene oppfyller ulike formål og at man mister viktig journalistikk om man kun får på plass det ene registeret - slik det nå ser ut. 

– Rettighetshaverregisteret sikrer ikke den åpenheten som et elektronisk, åpent aksjonærregister gjør. Aksjonærregisteret skal sikre full åpenhet om eierskap i norske selskaper. Her ligger ingen terskel for eierskap, det gjør det slik forslaget om rettighetshaverregister ser ut nå, sa NJ-advokat Ina L- Nyrud under høringen. 

Også Dagbladet-journalist og medlem i Pressens Offentlighetsutvalg, Eiliv Frich Flydal var under høringen opptatt av at man klarer å skille de to registrene fra hverandre - både når det kommer til formål og hvordan de kan brukes journalistisk. 

– Vi trodde det skulle bli bedre, men vi opplever nå at den ordningen vi har i dag er trua, sa Frich Flydal under høringen. 

Han viste til at om man går for det forslaget som nå ligger på bordet, risikerer man å miste innsyn i mange av de små aksjepostene, fordi forslaget om et register for reelle rettighetshavere skal ha en terskel på 25 prosent - altså vil ikke mindre eierposter enn det være med i oversikten. 

– Med bakgrunn i Aksjonærregisteret er det gjort en haug med viktige avsløringer av samfunnsmessig betydning. Dette er den journalistikken som etterlyses daglig, både av dere og av mange andre samfunnsaktører, sa Flydal. 

Videre viste han til en rekke konkrete journalistiske avsløringer. I alt fra nasjonale til lokale aviser, hvor innsyn i aksjeeierskap har bidratt til at man avslører uheldige dobbeltroller, dommere som eier aksjer i selskaper de selv har frikjent og stortingsrepresentanter med aksjeeierskap som de ikke har opplyst om eller i selskaper de selv regulerer gjennom sitt virke som stortingsrepresentant. 

– Ikke levert

Som de tre organisasjonene skriver i sitt skriftlige innspill, håper de komiteen vil ta viktigheten av et eget aksjonærregister på alvor, og følge opp dette videre. 

«Regjeringen har ikke levert på Stortingets bestilling av aksjonær- eller eierregister. Regjeringens forslag til utforming av et rettighetshaverregister oppfyller på langt nær de kravene som Stortinget antydet at man så for seg når det skulle utarbeides et aksjonær-register. Vi mener derfor Stortinget må be regjeringen fullføre arbeidet med at eget norsk aksjonærregister, uavhengig av arbeidet med innføring av et rettighetshaverregister», skriver de tre organisasjonene i sitt skriftlige innspill til komiteen. 

Lover å følge opp

På vei ut av høringssalen sa KrF-representant i finanskomiteen, Kjell Ingolf Ropstad, at han kom til å se grundig på innspillene fra presseorganisasjonene og ta dem med inn i budsjettforhandlingene - uavhengig av hvilken vei KrF vipper. 

Flere andre representanter viste også interesse for å følge opp arbeidet med et eget aksjonærregister, og ikke slå seg til ro med kun et register over reelle rettighetshavere. 

Blant annet spurte Venstre-representant Abid Raja om konkrete eksempler på hva slags journalistikk man hadde gått slipp av uten innsynet i dagens register «for å forstå alvoret» i saken. 

Åsunn Lyngedal i Arbeiderpartiet kalte saken «alvorlig, om man er opptatt av innsyn og åpenhet».