Fædrelandsvennens sjefredaktør Eivind Ljøstad (nummer to fra venstre) ber til oven for mer hjelp og mindre avgifter. Til venstre redaktør Roar Osmundsen i Søgne og Songdalen Budstikke, og til høyre politikerduoen Svein Harberg (H) og Geir Jørgen Bekkevold (KrF).
Fædrelandsvennens sjefredaktør Eivind Ljøstad (nummer to fra venstre) ber til oven for mer hjelp og mindre avgifter. Til venstre redaktør Roar Osmundsen i Søgne og Songdalen Budstikke, og til høyre politikerduoen Svein Harberg (H) og Geir Jørgen Bekkevold (KrF). (Bilde: Gard L. Michalsen)

KOMMENTAR:

Valgkamper kan vekke selv livløse forslag opp fra de døde. Er det for tidlig å avlyse bønnen for nye almisser til mediebransjen?

Blir det enkelt? Nei. Men det er fortsatt håp i hengende snøre for mediebransjens håp om fritak fra arbeidsgiveravgift.

Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere.

SLIK STÅR DET skrevet - Markus, 11. kapittel, vers 24.

Og det må kanskje noe åndelig til, for at mediebransjen fortsatt tror på at staten skal gi en halv milliard kroner i indirekte mediestøtte, gjennom et «midlertidig fritak» for arbeidsgiveravgift.

Allerede i vår avlivet nærmest de fleste partiene forslaget.

Men under en debatt på Mediebåten i Arendalsuka torsdag, kom det en slags spore til optimisme.

 

SCENEN VAR SATT og den er kjent: Mediebransjen forteller at det er tungt. Inntektene faller og det blir færre journalister.

- Vi er gått fra sju til fem ansatte. Fra tre til to skrivende journalister. Det betyr selvsagt at det er saker vi ikke rekker, forteller Roar Osmundsen, redaktør i Søgne og Songdalen Budstikke.

Schibsted-kollega Eivind Ljøstad i storesøster Fædrelandsvennen sier det slik:

- Jeg frykter for at vi mister evnen til å gjøre den viktige journalistikken.

Det er ikke ren fantasi: Avisen hans har mistet 86 millioner kroner på fire år - 25 prosent av inntektene.

 

SE DEBATTEN:

  

JOURNALISTIKK ER VIKTIG, understreket politikerne i panelet.

- Det er ikke bare honnørord, sier Høyres Svein Harberg.

- Vi blir dårligere politikere hvis vi mister de gode journalistene, mener KrF-politiker Geir Jørgen Bekkevold.

Hvis arbeidsgiverne betaler mindre avgift, kan det bli flere journalister. Her MBL-direktør Randi Øgrey og NJ-leder Hege Iren Frantzen. 
Hvis arbeidsgiverne betaler mindre avgift, kan det bli flere journalister. Her MBL-direktør Randi Øgrey og NJ-leder Hege Iren Frantzen.  Foto:  Gard L. Michalsen

Begge kulturpolitikere i posisjon på Stortinget de siste fire åra. Foruten nullmoms har ikke denne posisjonen fått til så mye for mediene. Og det var under såkalt frivillig tvang fra andre partier.

- Alle sa at nullmomsen var umulig. Men vi fikk det til, mener Randi Øgrey, direktør i Mediebedriftenes Landsforening.

Og fritak for arbeidsgiveravgift - det er jo så enkelt?

 

NEI, SVARER Høyre. Det vil si: Det er «enkelt» og ikke særlig byråkratisk å gjennomføre, men det er mye penger. Å finne en halv milliard kroner er ikke enkelt i dag.

Arbeiderpartiet måtte droppe debatten, men skriver på sms til debattleder at det er mye penger. Så kanskje kan fritaket gå bare til redaksjonelle årsverk?

Nei, mener MBL og de største mediene. For hvordan skal man skille mellom redaksjonelle årsverk? Hva med utviklere, designere og teknologer? Og lesermarked?

Ja, mener lokalavisene. De som ikke driver med utvikling og teknologi og sånt.

Nei, mener Høyre.

- Vi må gjøre det enkelt, mener Harberg.

Hvis man skal gjøre det.

 

DET HAR LITE tydet på så langt. Og det gjør KrF-Bekkevold bekymret.

- Det er synd at de to største partiene slår dette så kategorisk ned, sier han.

- Dette er en overgangsordning. Og det er snakk om en midlertidig ordning. Om andre bransjer mener de bør få det, så har ikke de samme gode grunn som mediene har.

Han har hørt bransjens bønn. Bekkevold avviser ikke almissene.

Og det er visst håp i hengende snøre, skal vi tro Høyre-Harberg:

- Det blir ikke enkelt, gjentar han.

- Men vi skylder bransjen å vurdere dette.

 

DET VAR IKKE STORE ord, men nok til å gi tro til tvilen for en mediebransje som gjentar sine bønner.

Og denne vurderingen holder regjeringen på å med nå.

Eller i hvert fall skal en (eller annen) regjering til høsten lage en stortingsmelding etter Mediemangfoldsutvalgets rapport.

I høringsrunden her har mediene ytret sine bønner. Også VG, som har gått med 300 millioner i overskudd hvert år og trender slik i år også. Et nytt fritak kunne gitt dem 50 millioner kroner i fritak for arbeidsgiveravgift.

VGs gode tall er selvsagt godt for dem, men strengt tatt ikke for kampen om mer mediestøtte.

Samtidig gjelder disse tallene stort sett bare VG. Man skal ikke ta heisen lengre enn noen etasjer ned i Akersgata 55 for å finne langt tøffere tall i Aftenposten. Enda «verre» er det hos mange regionale mediehus og lokalaviser landet rundt. Schibsteds regionaviser i Bergen, Stavanger og Kristiansand tjener knapt penger. 

 

DET ER FOR disse at mediebransjen burde ført kampen. Akkurat det er kan hende vanskelig når den føres fra Kongens gate og Torggata i Oslo. 

Men hvis det er håp i hengende snøre for avgiftsfritaket, bør bransjen tenke nøye gjennom hvordan man skal prøve å få politikerne på kroken.

Man trenger kanskje ikke kjøpe dyre råd fra PR-byråene som brukte penger på å lage fest i Arendal denne uka.

Det holder å gjøre som i Arendal; løfte fram landets flere hundre lokale medier. Og kanskje minne seg selv om hvor norske aviser flest holder til: I hele landet.

Akkurat som stortingspolitikerne.

I hvert fall når det er valgkamp.

Til toppen