Norge må utrede rettferdig skattlegging av globale aktører. Vi kan ikke vente på overnasjonale løsninger

• RANDI S. ØGREY, adm. dir. Mediebedriftenes Landsforening

Også vi i Mediebedriftenes Landsforening er enig i at det er best om vi finner felles, overnasjonale løsninger på de store ulikhetene i konkurransevilkår mellom nasjonale selskaper og de nye globale teknologiselskapene som Alphabet/Google, Facebook, Apple og Amazon.

Utfordringen er at dette arbeidet allerede har tatt for lang tid, at det er langt frem til en mulig enighet, og at vi ikke er garantert en tilfredsstillende løsning om man skulle bli enig.

• LES OGSÅ: En særnorsk Google-skatt kan komme til å ramme norske bedrifter og markedsførere. Dette må løses globalt 

Derfor må vi, mens vi arbeider globalt, europeisk og nordisk for å finne felles løsninger, også vurdere nasjonale tiltak. Vi må nedsette en ekspertgruppe for å utrede mulighetene og handlingsrommet vi har nasjonalt. Norge har en lang tradisjon for å lage godt fungerende nasjonale løsninger. Eksempler er Oljefondet og egne skatteregler for oljesektoren. 

Andre land, som for eksempel Storbritannia, har allerede innført unilaterale tiltak på området, tiltak som ser ut til å ha ønsket effekt.

I regjeringserklæringen sier regjeringen at den vil «støtte internasjonalt arbeid og jobbe for åpenhet i kapitalplasseringer og kapitalbevegelser mellom land, samt støtte arbeid for bedre skatteprinsipper for globale selskaper.» Den vil også «arbeide for at internasjonale medieaktører som opererer i Norge må forholde seg til norske konkurransevilkår.» Det er et representantforslaget til behandling i Stortinget nå som, slik vi ser det, har samme intensjon. Det bør derfor kunne få flertall, selv om det er fremsatt av opposisjonen.

Hittil har diskusjonen rundt skattlegging av globale aktører dessverre båret preg av særinteresser fremfor interesse for fellesskapet. For det er fellesskapets evne til å finansiere fremtidens velferdstjenester som står på spill dersom vi ikke klarer å skape gode modeller for skattlegging i den digitale tid. Det handler kort og godt om finansiering av den norske velferdsstaten fremover, og skattesystemets legitimitet.

Det å arbeide frem nasjonale tiltak er en krevende oppgave som tar tid og krever faktakunnskap, gode vurderinger og ansvarlighet omkring fremtidig skatteproveny.

Det tilsier at vi nå må gå i gang med å få frem kunnskap. Jeg kan ikke skjønne hvordan vi kan tørre å la være, når vi vet hvor raskt utviklingen av globale digitale tjenester går.

Vi er kun ved starten av digitaliseringen. Alt som kan digitaliseres vil bli digitalisert, mens skattereglene er tilpasset en vareøkonomi slik den var for hundre år siden. Regjeringens Perspektivmelding peker på at «Internasjonal skattetilpasning … er blitt en betydelig utfordring.», men verken Scheel-utvalget fra 2014 eller den siste Perspektivmeldingen har gått i dybden på området. Det er dette vi mener norske politikere nå må bidra til. Faktabasert debatt krever utredning. Vi trenger å finne de norske tallene. Hvor store inntekter går det norske samfunnet glipp av? Hva skjer hvis giganten Amazon også inntar det norske markedet? Hva er sannsynlig utvikling de neste fem årene?

I mediebransjen er digitaliseringen kommet langt. Nordmenn er digitalt langt fremme. Mediehusene har for eksempel nå over 630.000 heldigitale abonnementer.

Vi vil fortsette arbeidet med å gjøre journalistikken tilgjengelig på nye måter ved å utnytte alle muligheter som ny teknologi gir. Denne delen av mediemarkedet er i positiv utvikling.

På annonsemarkedet derimot, opplever vi dramatiske konsekvenser av at markedet er blitt digitalt. Bare de siste få årene har mediehusene mistet flere milliarder i annonseinntekter, penger som kunne bidratt til å lønne flere journalister over hele landet. Mer enn tusen journalister er forsvunnet fra yrket de siste årene som følge av nødvendige kostnadskutt. På grunn av dette har vi mistet viktig kunnskap om samfunnet vi lever i, innenfor nær sagt alle samfunnsområder.

Våre globale konkurrenter på annonsemarkedet utnytter på lovlig vis svakheter i skatte- og avgiftssystemet og flytter store overskudd til skatteparadiser. Resultatet blir enten reduserte ytelser fra staten, eller høyere skatter for bedrifter og andre som skatter til Norge. Vi i MBL engasjerer oss fordi vi ser at dette konkurransemessig er urimelig, og bidrar til å svekke bransjen. Det samme vil snart ramme flere bransjer.

Ifølge en rapport som PricewaterhouseCoopers i 2017 laget på oppdrag fra MBL og de andre nordiske medieforeningene, peker på at:

• Dagens internasjonale skatteregler ikke er tilpasset dagens økonomiske virkelighet og gir derfor ulike vilkår for internasjonale og nasjonale aktører.
• Hovedutfordringer er at prinsippene i reglene tar utgangspunkt i måten internasjonal økonomi fungerte på for hundre år siden.
• Tiltakene som hittil er foreslått (f.eks. i BEPS Action Plan) går ikke langt nok i å løse problemet.
• Kreativ skatteplanlegging vil mer og mer uthule statens skatteinngang fra bedrifter etter hvert som den digitale økonomien vokser på flere områder.

Noen mener løsningen ligger i EU, som nå har fremmet et forslag om en viss skattlegging av digitale globale aktører. Ettersom vedtak i EU om skatt krever enstemmighet blant medlemslandene er det imidlertid tvilsomt om det blir vedtatt, fordi flere EU-land har fordel av status quo.

Hvis politikerne derfor fortsetter å vente på overnasjonale løsninger, vil konsekvensene for Norge blir alvorlige. Vi må derfor begynne arbeidet med å vurdere andre løsninger nå.